Nå har jeg altså klart det igjen! Eller er det egentlig JEG som gjør dette? Kan det være en sammensvergelse?… Jeg er glad i å ta bilder av blomster. Jeg er egntlig glad nok i dem UTE… Som dere ser, så har jeg fanget noen fine øyeblikk i blomstenes liv, eller hvertfall var det noen fine øyeblikk for meg. Når jeg har gått rundt og tittet etter motiv, har jeg kost meg stort med ulike blomstermotiv.. Hva med denne hestehoven i haugen av blader fra i fjor?
En ny vår i sin begynnelse liksom.. Eller prestekragen mot den HARDE steinkanten?
Ser du hvor mye den ene blomsten likner en storkefugl?
Liker du synet av myrull-enga fra Alta, den gir nesten lyd fra seg..
Det er så spennende å ta bilder av naturen, og jeg føler liksom noe “spesielt” når jeg tar disse bildene av blomster. At jeg får fram noe.. Så hva er det som gjør at disse vesenene ser ut til å trasse meg kraftig så snart de kommer i hus?
Jeg har vel i utgangspunktet ikke vært så spesielt glad i blomster, og det merker de kanskje? 😉 Min mor har undret seg litt på hvem jeg egentlig slekter på, hvor jeg har dette fra, at jeg ikke liker blomster.. Eller at jeg i hvertfall ikke bryr meg spesielt OM dem eller legger merke til dem? Hvor kom DET genet fra liksom? I hvertfall ikke fra henne. Dere ser jo de flotte rosene 🙂 De som jeg ikke merker, før hun bemerker dem, hver sommer når de står der i full prakt..
Så det er kanskje ikke så rart at de merker at noe er fatt, disse her hjemme hos meg..
For mange år siden prøvde jeg meg på vanlige blomster, vannet dem en gang eller to, glemte dem et par uker, for til slutt nesten med VILJE ta livet av dem helt.. Jeg ga opp disse blomstene, og har holdt meg til et hus totalt rensket for blomster eller noe som likner. Helt til Orkideenes innmarsj… Noen venninner med like “ugrønne” fingre som mine, hadde funnet løsningen: Orkideer! De kan stå i over en uke, før man må huske de igjen. De krever bare en skvett vann, og så er de levende en ukes tid til. Men så var det dette med blomstriingen da. Den først-innflyttede blomstret EN GANG: Blomstene varte i en måneds tid, så sto den der grønn og pinnete i nesten et år. Da var jeg skikkelig sur på den. Har hørt at man skal prate med blomster, og det har jeg gjort. Først vennlig, for å få den i god-lune så den kunne blomstre litt for meg. Etterhvert tok jeg den skikkelig fatt og kjeftet på den.. Må vel nærmest si jeg TRUET den litt.. Var på vei på IKEA, og ga den bare beskjed om at HVIS den ikke oppførte seg og blomstret litt snart, så ville jeg kaste den ut. Det ville komme en ny i hus om noen timer, og den kunne bare overta plassen, om det skulle være SÅNN 😀 Den GAMLE ble tydeligvis helt SATT UT, for bare et par dager etter den nye var i hus, så blomstret den som en gal i vinduskarmen. Den nye sto jo der også fin og viste seg fram. Og jeg var veldig fornøyd!
Hadde blomster og greier, som en vanlig jente 😀 Fram til for et par måneder siden..
Jeg har altså klart det igjen, nesten å ta livet av dem..Nå står de der igjen, helt ute av stand til å levere noe som helst. De henger med hodet, ser anklagende på meg, og er ikke videre fornøyd når jeg gir dem vann en gang!
Så nå har jeg trukket gardinene godt igjen, så jeg slipper å se dem. 🙁
Trille: Ja, prøv igjen. De hvite er lettest å få til å blomstre om igjen synes jeg.. Jeg har ikke kastet ut mine altså. De bare står der og sutrer… 😀 Jeg tror jeg må prøve som forrige gang, true med å ta inn en ny og penere en.. 😉
HAHAHAHAHA!!!!! Vi er like, vi-to (der snek det seg inn litt ts, gitt).
Jeg er også litt sånn anti-blomst, dvs at jeg ikke bryr meg nevneverdig om dem. Jeg kjøper dem ikke, jeg ser ikke andres, og jeg ønsker meg ikke noen. Men, for noen år siden, så fikk jeg en jukkapalme, eller hva det heter, og hadde den i ett år eller to. Og så kom Orkideen. Den er jo så fin og dekorativ. Jukkapalmen er fin den og, men ikke på samme måte. Men, så døde Orkideen også, og så har det ikke blitt med flere. Kanskje prøve igjen? 😀
Kristin: Ja, nå skal de få en pause, nå har jeg stengt dem ute, og nå skal jeg true begge to med å ta inn nummer tre… Så kan de ha det så godt 😀
Hehe, du skriver så morsomt 🙂 Tror disse orkideene bare trenger en pause. De blomstrer jo ikke hele tiden uansett. Prøvd å klippe dem litt ned? Så kan de stå og nesten gå for lut og av og til en skvett kaldt vann, etter en stund, vil de nok blomstre igjen 🙂 (Sier hun som kun har opplevd det EN gang.. Og bare har grønne planter i stua sjøl 😉