Ja, nå trodde du vel igjen at det handlet om størrelse min… Sånn rent fysisk…Eller kanskje noe annet mer på kanten… 😉 Men neida…det er ikke SÅNN størrelsen..men mer en mental greie…
For jeg har egentlig rimelig god selvtillit…kanskje over gjennomsnittet fornøyd med meg selv liksom…og ikke flau for å si det heller.. Jeg ER snill, grei, rimelig klok, positiv, kreativ, hjelpsom osv. OG gidder ikke slenge på meg en falsk beskjedenhet. JEG er bra!!
Men på noen områder må jeg jobbe litt med selvtilliten og størrelsen…For det er noen som får meg til å føle meg så bitteliten… Det kan være en person ( selv om jeg ikke opplever det så ofte) ELLER folk i en spesiell instans.. Et STED jeg har LITT for mye respekt for av en eller annen grunn.. Og de har egentlig ingen grunn til å føle seg så tøffe, for de har ikke gjort noe spesielt å skryte av…Kanskje tvert om i enkelte tilfeller …Men pga sin JOBB, sin posisjon, så føler jeg meg BITTELITEN….og de står der med de flotte ordene sine og tror de er noe…….
Sånn var det i går igjen…Jeg ble bitteliten…og sto der og fomlet og stammet nærmest…Og det er egentlig ikke MEG i hele tatt…Nei her må det jobbes litt med størrelsen igjen…for å klare å få opp en sikkerhet og selvtillit også i forhold til sånne instanser…som likner mer den jeg har ellers i livet…
Ikke nødvendigvis SÅNN:
…blir ikke noe mer riktig det heller….
Men kanskje mer SÅNN:
..sånn at man kan prate litt mer normalt sammen. Og så kan sånne instanser se litt bakenfor personen og skjønne at det faktisk FINNES et menneske bak der…Og ikke bare noen de kan TULLE med…
Er det spesielle steder/instanser du har LITT for mye respekt for ( Nav, banken, ulike kontorer osv) som gir deg den følelsern av å bli bitteliten?
Eva: Er nok ikke den som liker meg mest i store sammenhenger jeg heller. Jeg blir ikke så liten, men jeg får liksom ikke pratet med noen føler jeg. Litt færre er bedre. Er glad jeg har det litt lettere sånn til daglig med det meste, men sånne kontorer og instanser med litt makt setter meg helt ut..Og jeg blir tause-Birgitte…. Stor godklem til deg også <3
Veronica S: Skjønner…det er sånne situasjoner jeg mener…Man blir en mus liksom…som venter på dommen…
margarites: Uff, det hørtes skummel ut .. Da hadde jeg nok vært rimelig blek om nebbet ja… Nei, man spøker ikke så lett når man er litt bitteliten…Og man er redd for at alt kan bli feil… Ha en flott torsdag Margarites<3 klemmer <3
Jeg sliter i så mange sammenhenger, men ekstra mye i sånne sammenhenger som du beskriver her. Å gå i møter hos NAV, noe jeg tross alt må gjøre av og til, er noe av det verste jeg vet. Men nå den siste tiden har jeg hatt en veldig medmenneskelig saksbehandler, som virkelig har stilt opp for meg, og forstått meg. Den forrige var tvert imot. Er det rart man blir skeptisk?
Men jeg blir liten i store forsamlinger også jeg. F.eks. når jeg går på Vennetreff. Selv om jeg kjenner flere etterhvert, så føler jeg meg liten og ubetydelig likevel. Jeg kan virkelig ikke fordra det. Men jeg har jobbet med selvtilliten min mye de siste 10 årene, og likevel er jeg ikke kommet lenger enn dette.
Men, sånn er det…En kamp det, som alt annet…..
Godt skrevet, kjente meg veldig igjen 🙂
Stor klem til akkurat passe store deg <3
Følte veldig på det når jeg var i banken for lån til leilighet..
Ja det er noen jeg har mer respekt for enn andre – noen man liksom ikke tuller med overhodet! Og det er immigrasjonsfolkene man må forbi når man skal inn i USA, eller folkene på Ambassaden, amerikanske politi og vakter. Heldigvis er ikke dette noe jeg trenger lenger, men de folkene tror de er guder! Og man prøver seg ikke på en spøk mot noen av dem.. Husker en gang jeg skulle inn, så var ikke fingeravtrykkene mine gode nok. Jeg ble tatt til siden og måtte følge med en væpnet vakt til et annet kontor, mens mannen min fikk beskjed om å gå et annet sted å vente. Var rimelig nervøs, og hver gang etter det så smurte jeg alltid hendene med håndkrem når jeg gikk ut av flyet. For jeg skulle ikke ha for tørre fingre igjen, nei! Ellers tror jeg at jeg takler de fleste, men jeg har respekt for ulike yrkesgrupper. Klem <3
fruensvilje: Så utrolig deilig å aldri ha det sånn 🙂 Det er bra 🙂
cuskima: Nattaklem <3
kan ikke minnast att jeg har følt meg liten nei,jeg har stort sett vært heldige i mine møter med det offentlige osv 🙂
jepps eg gir ikkje meg så lett vettu du
nattinatten fine du <3
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Joda 🙂
cuskima: Bra du fikk i andre banken da 🙂 Klemmer tilbake fra fru trøttesen 😀 zzz
Ja jeg håper det, men det ser ikke helt trygt ut?.
ja noen har den ekle evnene der til å bare være vemmelige og bli litt store på våre vegne..eg er ikkje tøff…går bare på at eg vikkje finne meg i trakkasering Og når en tullete person i banken forteller meg hva eg har råd til som forsørget en fyr og en datter….da NAV nektet å betale henne-så vet eg jo selv hva eg har råd til å ikkje. Fant en annen bank som ga meg lån….og eg elsker leiligheten og vet hvilken bank eg aldri skal bruke igjen for å si det slik 🙂
Idioter fins det nok av fineste du klemmeting på vei i en fei 🙂
Fru Stussli: Jeg har blitt flinkere i forhold til FOLK som sier eller gjør noe ekkelt eller slemt. Men med sånne instanser som kan ramme meg på noe vis, så er det verre. Men vi skal se om jeg ikke kan bli litt flinkere der også. Jeg forstår hvertfall hva uttrykket blek om nebbet betyr nå…Føler på det litt innimellom… Jeg gjemmer meg i skyggen litt jeg også 🙂 Men er litt godt også 🙂 Klemmer godt <3
Hanne: Jeg har nok hatt med meg en god selvtillit i ryggmargen fra jeg var liten, og den har vokst på seg, med mer erfaring også. Men sånne maktpersoner gjør noe med meg, rett og slett fordi jeg vet de kan trøble ting til. Ikke så redd politiet. Har ikke noe uoppgjort med dem 😀
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Ja, fint her også 🙂 Kan du be de HOLDE DET SÅNN til jeg kommer 😀
Det er vel mange fler av oss som trenger å gjøre noe med størrelsen. Jeg er ikke så flink til å stå opp for meg selv, men for andre er jeg sterk som en bjørn….
I dag er det supervarmt. Frua må finne skyggen for å orke å være ute 😉
Stor varm klem
Selvtilliten min har blitt bedre med årene, men før kunne jeg føle meg liten i forhold til visse personer. De jeg møter idag er stort sett veldig hyggelige og trivelige. Den instansen jeg frykter mest er nok politiet, enda jeg kun har ei lita bot på samvittigheten. Når de står i veikanten blir jeg redd, men når de stopper meg er de jo hyggelige og helt ufarlige, og skal bare foreta en rutinekontroll for et eller annet.
Nettopp kommet hjem. Det er herlig idag.:)
annebe: Godt hvis man kan hente fram dustekortet i stedet for 😀 Til vanlig gjør jeg det, og kanskje gjør jeg det om litt i denne saken også, men akkurat da ble jeg bare blek om nebbet, og ville helst fly avgårde… Snart er jeg stor igjen og klar som bare det 🙂 For det har jeg bestemt 🙂 Klemmer og kos deg. Håper bedre med mammaen din <3
cuskima: Da er du jammen tøff. Jeg er redd at disse jeg snakker om skal bli VERRE om jeg tar igjen … Forteller mer senere 🙂 Jeg er sånn middels i dag..og snart skal jeg være kjempestor igjen 😀 Klemmer <3
Maren Kvalvaag: Takk for støtten 🙂 Ja, muntlige høringer er superskummelt og der er man preget til man nesten gråter altså.. :-/
karidansen: Ja, jeg tror at om jeg hadde sagt noe i denne situasjonen så hadde det kommet tårer og skjelvende stemme…SÅ jeg sa så lite som mulig…
Inger: Ja jeg er jo lang jeg også vet du , 178 cm, men det hjelper ikke det grann… Jeg kan bli bitteliten som en mus jeg… Og noen ganger er det ikke sikkert de tøffer seg så alt for mye en gang, men det er noe med hele stillingen og makten de har som gjør hele situasjonen ekkel… Men nå skal jeg snart ikke ha det sånn mer, for det har jeg bestemt 🙂
Mariann Sæther Tokle: Ja, at noen skal få en til å føle seg så liten, skulle vært forbudt.. Eller det er jo jeg selv som lager meg liten…men det er jammen meg litt gruff fra noen som er med og gjør det sånn også… Ja, vi burde være like…likeverdige…
Min matgale verden: Fysj for noen vemmelige folk… Frekke…Og man kan få seg til nesten å si UNNSKYLD…enda det er DE som er ufine, ekle, makt-utøvere.. Ja, vi øver oss, og en dag så tør vi si igjen. Eller få ut gørra når det er mulighet for det. Klemmer <3
Siv Svanem: Det er sånn det skal være 🙂 Men noen folk i maktposisjoner kan gjøre rare ting, pga stillingen de sitter i … 🙁
Elin Slåen: Nei, man burde ALDRI det egentlig.. Og nå er jeg snart ferdig med å føle meg sånn for en stund.. 😀
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Jeg kommer meg snart på plass, det er bare noe småtteri, så er ting på plass.. 🙂 Forteller mer senere 🙂 Nå er det sol og jeg skal snart hjem fra jobb 🙂 Deilig 🙂
dedicat: Ja, jeg er meg selv jeg også, og for det meste fungerer det fint. Men noen instanser har en viss makt, og av en eller annen grunn setter de meg litt ut, og jeg klarer ikke få sagt stort, i fare for at de skal bruke den makten sin på feil måte.. Holder heller kjeft liksom… Men heldigvis har jeg det ikke sånn i forhold til folk generelt. Der har jeg selvtillit så det holder 🙂
Margrethe: Jeg har det heldigvis ikke sånn med folk til vanlig. Det er kun sånne instanser med en viss makt… Men da kan jeg bli bitteliten også altså … :-/
Som deg har jeg godt selvbilde og god selvtillit i de fleste sammenhenger, men før grua jeg meg alltid for legetimer..både for om det var noe, men ofte mest for at jeg ikke ville klage til legen..og det er jo dumt for det er jo derfor man går dit..har blitt flinkere etter jeg ble “varig”syk 🙂
Jeg jobba mye med barn med spesielle behov i barnehagen, og samarbeidet mye med PPT ..og de fleste der var utrolig flinke og hyggelige og satte pris på det arbeidet en gjorde 🙂 Men ei som kom innom derfra for å sjekke opp et barn jeg jobba med var ei skikkelig “hurpe”ikke var hun flink og ikke ble hun likt spesielt godt av barna…Men hun var altså sånn at hun ikke kunne høre på meg ang barna selv om det var jeg som fulgte dem og visste mest..hun måtte snakke med en førskolelærer…jeg følte meg i grunnen ikke liten , syntes egentlig bare hun var litt dust..hehe.
Ha en fin dag videre og klem fra meg <3.
Nav prøver hvertfall sitt beste å gjøre meg liten,men da blir eg bare irritert og sier min advokat skal se på dette….javel sier de og krymper litt i størrelse….og blir mer normal.
Eller så legger eg ganske enkelt på
Idioter vil eg ikkje høre på…
som fex i banken når de ler av deg når du spør om lån….og sier ting om økonomien din osv
Da svarer eg at ditt budsjett har null og nix med MIN virkelighet å gjøre og eg vet selv hva eg har råd til…og er de like dum da sier eg bare at heldigvis er de ikkje eneste bank i verden og takk for drittelendig service 😛
Men noen får meg til å føle meg sånn……politiet-helt uten grunn….
Noen leger….og det er vemmelig
og andre som prøver…tullinger 😛
ha en større dag klemmeting <3
Tror alle føler det litt sånn rundt enkelte mennesker, og da er det viktig å huske på det du skriver først; at man er bra nok akkurat slik som man er 🙂 Jeg har det kanskje litt sånn rundt folk som skal bedømme noe jeg gjør. Muntlige høringer for eksempel – kjempeskummelt!
Ja, det skjer absolutt…… OG når jeg liksom skal stramme meg opp, så blir det fort sånn at jeg virker “svær” eller streng…. eller hektisk og masete. Og det blir ikke noe godt utgangspunkt det heller. 😛
Kjenner følelsen, selv jeg med mine 188 cm kan føle meg liten overfor enkelte mennesker, jeg hater det. Så er det de som prøver å vise “størrelse” på grunn av sin stilling da… såkalte autoriteter. Det er greit om de bruker det faglig men mister respekten når de bruker det medmenneskelig.
Både privat, i jobb og i det offentlige bør vi alle være like store (eller små), vi er alle like viktige bidrag til et fellesskap.
Det er lett å føle seg liten når andre har kontrollen, for eksempel på sykehus, nav, banken og alle disse stedene som mer eller mindre tar over.
Det var ihvertfall sånn for noen år siden, når jeg ikke ble trodd. Nå er det snudd og er som på siste bildet, samarbeidspartnere for å få meg på beina igjen 🙂 Det er nydelig, dette å bli hørt og trodd. Kanskje blir det et innlegg om det i dag:)
Åja. Ganske mange når jeg tenker meg om. Og enda mer når jeg var ung. Husker en frisør sto og tok i håret mitt som var vasket uten balsam og kalte det foraktelig tyggishår! Og legen som så på meg som en idiot da jeg var redd for nyrebekkenbetennelse ved smerter i magen, “Nyrene ligger faktisk på ryggen” Fnøs han. Og alle ting en skulle sagt, de popper opp i hodet lenge etter hendelsen finner sted, sånn at en kan gå og plage seg selv i ettertid. Hehe, kjente meg igjen her ja 🙂 Men vi øver oss, og så blir det bedre. klemmer
Jeg har kun respekt for de som fortjener det. Ellers er jeg nok slik passe bra på de fleste måter.
Noen ganger, men kommer ikke på hvor/hvem akkurat nå :O Men det hender så klart at man føler seg litt bitteliten, selv om man egentlig ikke burde det 🙂
Barneværnet. Politi. Kun de to instansene jeg føler meg liten i forhold til.
Vell man kan ta med Kemneren også.
Jeg liker ikke at det er så mye makt på enkelt individer.
De kan gjøre mye ugang om de vil.
Selvtilitten har blitt bedre med årene. Mestrings følelsen tror jeg. Godt er det.:)
Kos deg med jobbingen, og kom på rett plass igjen::)
Nå er jo jeg i den heldige situasjonen at jeg er fysisk liten og har alltid vært det. Så det har liksom aldri vært så aktuelt å føle meg mindre enn jeg er. Men jeg har hatt en livsfilosofi, vær deg selv i ett og alt det er det ingen som kan ta deg på. Og det har fungert bare fint 🙂
Det hender ikke så ofte med sånne instanser, men så har jeg jo en jobb der jeg ofte er i kontakt med nav, banker, skatteetaten osv….det som verre er, er at jeg kan føle det sånn overfor enkelte mennesker rundt meg – at jeg er liten og ubetydelig….. vet det ikke er bra, men JEG VIL OGSÅ BLI STOR OG LITT FARLIG. …. hmmmm. …