En bedende stemme på morgenkvisten..

 

Når noen stikker hånda fram…

Når noen dytter papp-koppen sin opp i nesa vår…

Når noen forstyrrer oss i vår trauste hverdagsrytme….

Når noen sitter der..,med et fotogalleri av familien sin,

og pirker litt i samvittigheten vår…

Intenst stirres det  i en annen retning…

Trekkes på skuldrene..

Ristes på hoder…Skrittene setter opp farten..

Ikke forstyrr..

 

Kanskje er det slik det er innimellom..Men av og til får man en annen opplevelse, og noe som får en ti lå tenke litt..

I går morges da jeg suste gjennom Oslo City… i full fart,.. opptatt med mitt….Bare en snartur innom Narvesen…Kjøpe kaffe latte på kaffe-maskin/automatene deres… Plutselig dukker det opp en person, rett ved siden av meg..En bedende stemme spurte forsiktig på gebrokken engelsk om jeg kunne tenke meg å kjøpe kaffe til han også… OG en bolle..

Og ganske umiddelbart tenkte jeg at DET kunne jeg faktisk tenke meg!! 🙂

Å gi litt kaffe og mat, etter han spurte så pent.. det føltes mye greiere enn å gi penger i en kopp av en eller annen grunn. Jeg skjønner jo det at de fleste kommer jo ikke hit for å få KAFFE og BOLLE liksom…så de vil jo neppe ha glede av DET i lengden…Men mat og drikke må man også ha…så hvis jeg kan stå for delen innimellom, så var det faktisk veldig greit. Mannen bukket og takket… og takket igjen…og takket i tillegg de på Narvesen litt…  

Et øyeblikk i hverdagen, som fikk meg til å tenke litt…igjen…

(Dette skrev jeg for nøyaktig et år siden, 8. april 2016. Jeg tenkte det fortjente en liten reprise…)

 

#reprise #fattigdom #tigging #tanker 

10 kommentarer
    1. Ja, jeg hadde kanskje også syntes det hadde vært greiere å gi mat og kaffe, men egentlig skulle det vel være det samme. Kanskje det har å gjøre med at da VET vi hva pengene går til! 🙂

    2. Men det er litt “bedre” å kjøpe noe mat eller noe synes jeg da. For da får de ihvertfall seg i seg noe. Og man føler ikke man blir helt svindlet heller av de som faktisk ikke trenger å sitte sånn ;s De man ser parkerer fra seg bilene sine og tar på seg kostymet sitt..

    3. Ja denne husket jeg..for det satte en tankevekker i meg også.. Jeg blir ikke så ofte oppmerksom på dem..for er sjeldent i oslo, eller andre store steder.. Men jeg gir sjeldent..og er ikke fordi jeg ikke vil..men går sjeldent meg penger..Det står en kar her nede på Tofte å selger folk er folk..eller noe sånt..og tenkte jeg skulle huske å ta med penger..men glemmer det.. Ha en god kveld!

    4. Et innlegg som dette får en til å tenke … og ja, jeg kunne nok ha gjort akkurat det jeg også, Kjøpt noe mat og kaffi. Men jeg gir dem aldri noe, tiggerne her i byen. Jeg er drittlei av maset og at de er så sykt innpåslitne og frekke. Jeg irriterer meg over at politiet ikke jager dem vekk fra under broa der de har bygd seg en liten by av kasser og planker og gamle møbler. I det siste har de begynt å komme på dørene her vi bor også. Med en lapp der det står hvor fælt de har det og om vi kan avse litt penger. Og ikke fortell meg at de er her bare for å tigge. De er blitt stoppa med masse tyvegods i bilene, og tatt for narkotikahandel rett som det er. Nei, send de hjem der de kommer fra, så kan vi heller hjelpe de der …

    5. Bildene har vi sett før her. Håper du gjør det samme igjen. Fin tekst dette. Kan skjønne de som tigger og jeg kan skjønne de som ikke gir noe. Selv gir jeg litt innimellom, ikke bare en femmer ogsdå små knekkerbrød. Tenker som så at jeg ville ha blitt evig takknemlig hvis jeg var i hans sko.

    6. Åh, så fint! Både diktet, og ikke minst historien. En god hverdagshistorie. Av og til skal man liksom. Jeg har en gang gått tilbake og lagt penger i en kopp. Vanligvis gjør jeg det ikke. Men den gangen måtte jeg bare. Koselig! klemmer<3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg