Gjennom livet kommer vi daglig opp i situasjoner hvor vi må konkurrere..Noen av de er ganske åpenbare, det kan være seg i sport, hvor man med åpne øyne går inn i noe som har konkurransepreg. Man skal bli best i et sykkelritt, sykler “ASSen” av seg, for å komme først i mål….Poenget med å vinne er ikke alltid å få den stygge pokalen, å vinne akkurat de pengene eller å få den rare vasen.. Men målet i seg selv er kanskje rett og slett å få æren og applausen, det å vite at man ble nummer en..
Eller det kan være i spill eller lek, man vil vinne i sjakk, Geni eller å være raskest i å løse Rubrix Cube.. Fordi det viser at man KAN noe, man er rask på løsninger eller har evnen til å tenke logisk LITT bedre enn noen andre som er med i spillet. I disse situasjonene går man med i utfordringen med åpne øyne, og er enig i å delta for om mulig klare å bli best.. Og det kan være veldig spennende og utfordrende, og noe er bare på moro 🙂
Men hva med alle de situasjonene man er med i en konkurranse, uten at man egentlig VIL, uten at det egentlig var avtalt eller er en arena for å konkurrere? Hva da? Har vi en livets konkurranse også? De gangene på skolen man som elev må konkurrere om lærerens gunst, er jeg best i dette faget? Ser du meg?
Eller om venners godkjenning? Er jeg tøffest nå? Penest? Eller har jeg den morsomste personligheten her? Ser dere meg?
Er det sånn at når vi er blitt voksne, så er det slutt på alt slikt? Vi kan lene oss tilbake å si at: JEG, JEG er ikke opptatt av å konkurrere med andre enn meg selv..Deilig! Eller er det ikke sånn at man mange ganger møter dette i voksen alder også? Selv om det høres aldri så barnslig ut? Hvilket land har det beste forsvaret, de flinkeste sangerne, de beste designerne? Møter man ikke av og til på jobb mentaliteten om å være BEST i det man gjør? Eller også: er det fritt for slikt i de vennskapsforholdene man inngår i i voksen alder?
Det er vel ikke en så uttalt konkurranse, og kanskje kan det ikke kalles konkurranse i det hele tatt. Det er kanskje mer enn følelse man legger på seg selv mer, i voksen alder, eller kanskje er man flink nok til å la være… Dette med å sammenlikne seg med andre? Har de en MER prestisjefylt jobb enn deg? En MINDRE prestisjefylt jobb enn deg? Har de et flottere hus enn deg ,eller har de bare en liten leile-leilighet? Har den vennen eller kollegaen gjennomført flere reiser, skaffet seg en høyere rang på noens stige eller har flere og mer vellykkede barn enn deg? Er den vennen sprekere fysisk, tross alderen dere begge har, eller er kollegaen mer flink i den jobben dere begge skulle kunnet utføre på noenlunde lik måte og nivå? Er din venn et muntrasjonsråd og klart mer vittig enn deg, i sosiale lag, eller er det du som er festens midtpunkt og fanger alles oppmerksomhet?
Er vi alle en del av livets konkurranse, eller kan noen si de er komplett fri for konkurranseinstinkt?
Kanskje er ikke konkurranse eller konkurranseinstinkt det rette ordet.. Ikke vet jeg..
Og ikke har jeg tenkt å svare på disse spørsmålene hva meg selv angår heller.. Mest sannsynlig gir jeg blaffen i en DEL av disse konkurransesituasjonene.. Er rimelig fornøyd med å være den jeg er…Mens andre situasjoner lar jeg meg fange inn i, uten at jeg selv alltid er klar over at jeg har blitt fanget inn..
Dette er bare noen små spørsmål som dukker opp av og til,når jeg er i det filosofiske hjørnet..
Er du litt filosofisk innimellom?
Lar du deg fange inn i en nærmest ubevisst konkurranse innimellom?
(Dette innlegget skrev jeg i 2013, men er tanker som fremdeles dukker opp … 😉 Siste tegningen er ny)
#konkurranse #livet #tanker #refleksjoner #filosfering
Og så en annen konkurranse 😉 :
Ja da, det er både og her også. Noen ganger fanges man uten av man vil og andre ganger går jeg min vei med hodet høyt! Fint å filosofere litt over sånt også.
dvergpinschere i mitt hjerte: Jeg tror mange blir litt dratt inn i noen små konkurranser uten at man er klar over det..
Eva: Ja, jeg tror også, uten at vi tenker på det , blir litt suget inn…
Helge: Ja, det er litt konkurranse på mange steder i dagens samfunn 🙂
spisogspar: Nei, tror jeg også 🙂
Søtmonsen ): Jeg tror mange av oss konkurrerer uten å tenke på det…I mange situasjoner i livet..
fruensvilje: Jeg tror vi gjør det litt uten å tenke 🙂
Kristin: Litt filosofisk av og til… 🙂 Liker å være variert og allsidig på bloggen, og jeg HAR jo alle disse sidene 🙂
Filosofisk ja – av og til blir det også litt overload for min del. Og disse konkurransene; det er ikke slik at jeg bruker veldig mye tid på å sammenligne meg med andre, bevisst. Men det skjer jo hele tiden ubevisst, og en kategoriserer sine egne fremganger, prestasjoner og ting i forhold til andres. Med mindre man er superdisiplinert og kun “konkurrerer med seg selv”, på en måte. Jeg er nok godt og vel med i konkurransen, men ikke på et sånt nivå at det hverken stresser meg eller gjør meg sjalu. Jeg bare plasserer meg selv inn i verden ved hjelp av sammenligninger. Tror jeg da… 😉 Veldig bra innlegg –
et godt innlegg dette ) bevist konkurerer jeg ikke,jeg er nokså fornøgd med livet mitt jeg også,men på noen ting vil jeg bli flinkere,om det er konkuranse hvet jeg ikke )
For meg spørs det litt på hva det gjelder. Men som regel er det litt sånn for meg ja ;o Føler jeg kan bry meg litt for mye om ting, og prøve å gjøre så godt som bare det for å ikke virke dårlig i ting ;o
Ja litt konkurranse kommer en nok ikke utenom :))
Bra skrevet. Livets konkurranse ser man på TV. Tenker på all verdens serier hvor en eller annen ryker ut enten om det er Paradis hotel, skårungen eller hva de heter alle sammen. Det er alltid den beste, sterkeste, peneste eller mest kreative som blir igjen som vinner Slik er det ofte i livet også, er du smart oppnår du det. Er du pen er du vinner i motebladene osv… Kampen for tilværelsen er blitt TV-underholdning for lenge siden. Ha en fin aften…
Jeg er nok ubevisst med i en eller annen “konkurranse” uansett. Enten jeg vil det eller ikke.
Bare se på en så enkel sak som Facebook. Hvor man kanskje deler bilder, eller statuser, kommenterer hos noen…sånne ting. Så er det en god følelse om man får mange likes, eller tilbakemeldinger. Helt uten at det var det som var hensikten.
Jeg legger jo f.eks. ut en del turbilder. Enkeltstående bilder, som forteller hvor langt jeg har gått, osv. Mest for å registrere det for meg selv. Det er jo alltid kjekt å få litt oppmerksomhet, selv om konkurransen mest er med meg selv 😉
Forøvrig har jeg kommet dit, at ved hver gang jeg fyller året, så har jeg overlevd enda et år. Jeg klarte det. Jeg vant 😀 😉 Hehe 😀
Mest fordi jeg ofte føler at livet butter litt vel mye i mot, selv om jeg smiler og er blid mesteparten av tiden 😉 Å ha overlevd enda et år, er en reell seier for meg <3
Jeg har faktisk egentlig lagt meg. Men har vondt i kroppen i dag, og sto opp litt nå, for å drikke litt vann. Ble litt lei av å ligge å kjenne på alle vondtene 😉 Kjekkere å lese blogg 😀 <3
Ha en fortsatt fin kveld, og en god natt når du kommer så langt <3 Klem <3
Ja mange tanker her..og ja..det er nok mye konkuranse rundt om..overalt i livet..jeg er ikke spesielt konkuranse menneske..og liker å la andre vinne..litt som i livet…lar andre ta seg av det viktige..så kan jeg bare være her…hihihi..
Ja, de trudde liksom de var størst og best, fikk alt servert på sølvfat av både foreldre og lærere og så kom de liksom aldri videre. Det høres jo ondskapsfullt ut, men jeg innrømmer det glatt 😛 he he
Margrethe: Ikke sant…Det er noe i konkurranse i det meste i livet…
Dette var flotte ord å tenke over….. konkurranse med andre, konkurranse med meg selv… evig jag etter topp-plassering…. hmmm…. <3
Hanne: Så bra da 🙂 Man skal både kjempe MOT og FOR seg selv, for vi er jammen meg verdt å være på førsteplass, hele gjengen 🙂
Hmm..Nå fikk jeg noe å tenke på 🙂
Har ikke tenkt på det før..
Måtte snakke litt med samboer om det nå 🙂 Han sier jeg er blitt flinkere til å kjempe mot meg selv og min egen psyke. Ta det som skjer i meg med en gang og sette ord på det.
Utenom det så er det lite 🙂
Takk for filosofien din. Fikk meg til å tenke litt og se meg selv litt 🙂
karidansen: Jeg er veldig enig med deg. Jeg er glad om folk som støtter meg når jeg har det tungt, men jeg liker jammen meg venner som stiller opp når jeg er glad og har det bra også, for å glede seg sammen med meg 🙂
Hanne: Den konkurransen man tar i mot seg selv, er kanskje den viktigste, at man kjemper for noe man SELV vil, som man selv ikke gjorde før…Selv om det ikke er mot/for noen andre enn seg selv…For det gjør du sikkert, kjemper litt for deg selv? 🙂
Elevele: Skjønner …poenget ditt var at de HANG igjen…i gamle mønstre og ikke fikk brutt ut av det de tråkket i som ungdommer…. de som egentlig var så høye på pæra før…Noe sånt? Ikke sant? 😀
Flott innlegg!! <3 Jeg lar meg av og til fange av konkurranse, men mindre enn før. Noe utpreget konkurransemenneske har jeg nok aldri vært. Det å løfte fram andre og glede seg på andres vegne er en god egenskap. Det gjør faktisk godt for en sjøl også. Det sies at i motgang ser man hvem som er ekte venner. Jeg vil påstå at en ekte venn også klarer å glede seg over en venns MEDgang, sjøl om han/hun ikke seiler på en medgangsbølge samtidig. 🙂
Veldig fint innlegg 🙂 Dette har jeg tenkt på å.
Jeg tror jeg er helt uten konkurranse instinkt. Det er det samme om jeg taper eller vinner.
Jeg har lurt på om det er litt dumt. At jeg aldri kommer noen vei fordi jeg ikke bryr meg om å kjempe for noe/mot noen.
Jeg er vel ikke så veldig opptatt av det, sånn egentlig. Men, jeg skal innrømme at jeg gosser meg litt, når jeg ser at de mest populære på skolen, som gjerne var de som mobbet alle de kunne mobbe, har grodd fast på bensinstasjonen de hadde som ekstrajobb tidligere, mens jeg selv endelig har fått jobbe jeg tok en utdannelse for 🙂 Kall meg gjerne litt ond- jeg gjør det selv 😉 ha ha…
Og, bare for å forsvare meg litt for noen som kan komme til å reagere. Nå mener ikke jeg at en bensinstasjonsjobb ikke er en verdig jobb, for det syns jeg så absolutt. Jeg verdsetter alle jobber, selv om ikke jeg ville hatt alle jobber selv, for det er tross alt det som betaler regningene våre. Nå måtte jeg liksom bare ta en jobb som et eks og da blei det bare veldig tilfeldig en bensinstasjon denne gangen 🙂
stavangerinmyheart: Takk for det 🙂 Ja ikke sant.. Jeg tror de fleste måler seg på en eller annen måte, selv om man selv føler seg “flink” til å ikke være med på sånt…Men plutselig har man gått i fella… Ha en flott kveld du også 🙂
Veldig bra innlegg. Det er nok sant at vi er nok inne i akkurat dette om en vil eller ikke innimellom uten å tenke på det…. Ønsker deg en flott kveld.