Hun sto der, ved enden av trappa…. eller kanskje det egentlig var begynnelsen…
Hun sto der…med den hvite, fine sommerkjolen blafrende rundt de brune leggene… så vidt nedenfor kneet rakk den…. Håret hang løst nedover ryggen.. Hårstråene tovet litt i hverandre.. av saltvannet og sanden som hadde satt seg fast.. Hun var barbeint.. beina kjentes litt tunge, av saltvann og av den lange turen fra stranda.. Hodet litt slitent, etter alle de hylende stemmene der nede ved vannkanten..
Her oppe ved starten av trappa var det helt stille og fredelig…. Stemmene hadde forsvunnet… Solen stekte i murveggen denne tidlige sommerkvelden, og det piplet noen dråper fra under luggen nedover…litt på grunn av den varme solveggen…. svetten som fant fine veier, ned forbi nesen hennes… og litt fra det saltvanns-våte håret…
Hun kjente lukten av frodig gress og ville bær komme sivende ned trappetrinnene…
Hun var helt alene.. Ingen kom etter….deilig og stille… Hun visste hun skulle opp, ta fatt på den litt slitsomme klatreturen opp trinnene… Hun husket hun hadde gruet seg tidligere…til de bratte stegene.. det hadde virket mørkt der oppe…og skummelt….Nå gruet hun seg ikke mer… For hun visste at på toppen der var den fineste hagen av de alle… en hemmelig hage… Fargerike blomster og trær vokste vilt, og omkranset den lille hagen…Ingen hadde klippet gresset der, og trærnes grener og blader laget et lite tak… Fukten fra morgenduggen “hang i” hele dagen under løvtaket, og hun kunne hoppe glad og fornøyd rundt i det viltvoksende gresset… Bortest i hagen ville mormor stå, med kjoleforkleet sitt og lukte vafler.. For hun bodde der oppe i den vakre hagen.. Og hun ville klemme henne hardt inntil seg..
Så trinnene opp kjentes ikke tunge likevel… Hun tittet opp, tok tak med hendene… og gikk stegene forsiktig opp trappen….
(Dette er også en reprise på en historie jeg laget og la ut første gang i 2014….. Historien ble laget på innspill fra leserne mine, små stikkord/assosiasjoner jeg fikk fra dem når jeg la ut bildet over her,noen dager i forveien, og spurte: Hva tenkte du da du så dette bildet? Så fikk jeg inspirasjon av stikkordene og laget den lille teksten. )
#novelle #livet
Husker denne!
Nydelig historie <3
Husker denne , var første året jeg blogga det…nydelig historie
Klem <3
Kjempekoselig historie
Moro å lese 
Ønsker deg en kjempefin torsdag
Purr, purr, fra Toril og kattene
For en koselig historie :-)) Håper dagen sein er god og bedre
Flott lesning dette <3 Du er flink å skrive :)) Ha en god dag videre <3 Klem <3
Nydelig bilde og en flott fortelling
Jeg håper at dagen din blir fin <3
Du må ha en god ny dag! Håper alt ordner seg for deg! klem fra meg!
Nydelig novelle dette!<3 Du er en mester i å skildre. Vi må våge å bevege oss oppover trappetrinnene i blant, sjøl om vi vet at det kan bli slitsomt. Noen ganger dukker det kanskje opp noen trappetrinn som vi ikke har lyst til å forsere i det hele tatt...men vi kan ikke alltid velge å la være å gå dem. Vi får sterke ben av å gå i trapper...Da mener jeg dem med trinn - ikke rulletrappene (der vi kommer opp en etasje uten å anstrenge oss nevneverdig).
Herlig skildring.
Ta vare på deg selv.