Ensom hang den der…
Stille…Tvunget til ro…. Ikke et pust…Ikke en bevegelse… Ikke en lyd…
Lyden av forstummede barnestemmer var intens…
Vibrasjonen fra manglende barneskritt likeså…
Usynlige spor i sanden gjorde ensomheten enda verre…
Ingenting er så ensomt som en huske…alene…
(en liten reprise på et dikt, som passet akkurat nå når skoleferien har startet)
#dikt #foto #ensomhet
8 kommentarer
Så fint bilde og kjempe nydelig dikt! 😀
sorgen er en del av live, og det ligger som sagt en del år tilbake i tid. Så mer melankolsk enn direkte trist…Me fint dikt.
Toini: Takk 🙂
stavangerinmyheart: 🙂
Brit: Ja, man tolker forskjellig. Skjønner godt du fikk de tankene da. Trist 🙁
Flott dikt – og passende bilde.
For meg som har mistet to små barn, for mange år siden, ga det noen andre assosiasjoner enn skolefri….
Men slik er det vel med god kunst? Man tolker forskjellig.
Så sant…. Ha en fin søndag.
Flott dikt…