Jeg nevnte her om dagen, at jeg var i ferd med å prøve å få vinteren til å bli en gjeldende årstid… En som står på egne bein, og som ikke er bare broen over til våren.. For det er jo sånn at vinteren har liksom vært forbeholdt de på 1 meter, i bobledress… Og det kan vi jo ikke ha noe av!! At DE skal regjere en hel årstid .. Nå er jeg altså nesten 180 cm, og har ingen bobledress ennå.. men det skal ikke stoppe meg..
Så nå har jeg altså satt i gang Prosjekt: Ta vinteren tilbake!! Foreløpig går jeg litt forsiktig til verks, med å kjenne på hvor vakkert det er. Gjennom et kamera… I tillegg til kanskje å få en og annen rose i kinnene. Senere skal jeg ut i elementene, og snublle på ski, kaste snøball og klø meg på lårene pga ull-stillongsen 🙂
Her er gårsdagens vinteropplevelse- sammen med fineste storesøsteren min,med hvert sitt kamera, med sjokolade og rare dyr i sekken- som sikkert dukker opp ved en annen anledning… Lurer du på hvilke DYR jeg snakker om så les HER
Eller var det sånn den gikk? ….Du har vel muligens hørt denne: “Det finnes ikke dårlig vær-bare dårlig klær..”
Og det var egentlig det jeg tenkte da jeg for ut døra i dag for å dra på fotosafari, med søsters og dyra mine… For det var bikkjekaldt ute, enda jeg ikke hadde en eneste hund med, bare en rotte og ei høne i sekken..Men noen hadde funnet ut at det var ikke bare dårlig klær, men stygge klær, som kunne gjelde 😉 i skriften på bildet under… og mine klær i dag var helt klart gode nok til været..om enn ikke særlig vakre 😉
Her se dere den litt urbane siden av foto-safarien vår, selvfølgelig fotografert i nærheten av Blå, som viste seg å være stengt i dag.. Der dukker det stadig opp noen nye tegninger som man ikke har sett før 🙂
Mye fint å se når man vandrer langs elva, det er mye natur…men det er også mye annet 🙂
Har du hatt en dag med stygge klær ellerr for DÅRLIGE klær? ;-D
Senere kom høna i hus. Hun fikk jeg av Bente, på stusllibloggen . Her ble det holdt dåp av høna, og etter stort engasjement fra forskjellige bloggere, går hun nå under navnet:
Hønepøne Von Bentasil
Vel, disse to har som oftest balkongplass her i huset, og har god oversikt over hva som skjer… Og JEG kan holde et øye med DEM…
De har begynt å glede seg voldsomt til jul, og viser det så fort de kan… Men hva tror du hadde skjedd da jeg våknet i dag tidlig?? Her er SCENEN:
Jeg våknet stille og rolig før kl 6 som jeg alltid gjør, uansett helg eller arbeid, og var selvfølgelig VELDIG glad for det….. Jeg svingte beina med en lystig sang ut av sengen, og ned i de usynlige tøflene som sto pent linet opp under sengen… Ute sang fugene… det var minst en nattergal som satt rett på utsiden av vinduet… Jeg slang på meg silkemorgenkåpen, kastet lange kaskader av hår nedover ryggen… og vi hører nå nesten panfløytene stemme i en vakker sang i tillegg… Med et stort smil om munnen danset jeg ut døren fra soverommet og inn i stua… og DER….
SKRIK, HVIN…. Musikk opphører… nattergaler faller ned fra vinduskarmen… siklemorgenkåpen er plutselig av stikkete ull… VRÆL!! Hva var feil med bildet???
Det to rakkerne var borte vekk… ikke å se på plassen sin… Hadde det vært innbrudd??
Helt borte…
Det var rett før jeg tok til tårene… Men da jeg svingte ut mot badet, for å ordne meg litt før jeg skulle ut på foto-safari, så begynte jeg å ane ugler i mosen…. Jeg fikk øye på dem… Der de hadde prøvd å stikke seg vekk… eller komme seg MED, eller hvordan jeg skal si det… Ikke noe tvil om hvor de hadd tenkt seg hvertfall… og de trodde ikke jeg så dem 😉
Så da fikk de bare være med da… 😉
Har du noen planer for denne lørdagen, med eller uten dyr…? 😉
Sikkert mer imponerende med en elg som tusler inn i solnedgangen… mer eksotisk med en alligator som flekker kjeft mot den rosa himmelen… mer stilig med to cowboyer som rir på hver sin hest mot solen som går ned… mer tøft med en motorsykkel som steiler mot sola i det den glir ned i dalen… mer romantisk med to som står tett omslynget i lyset fra en sol som sier takk for i dag..
Men dette er MIN sol… som la himmelen i brann…. på ettermiddagen… Det er min sol… som spraket mot den grå asfalten og de kjedelig brune byggene… og laget Oslo ganske så vakker i noen minutter 🙂
Sov godt 🙂
Hør gjerne på denne sangen også før du sovner- fineste sangen i verden <3
År etter år har våren og sommeren nesten vært de eneste dugendes årstidene for de fleste av oss. De fleste andre månedene har vi for det meste bare godtatt liksom, for å komme oss fra A til B på en måte… Noen setter litt pris på våren også, som meg. Og for meg er nesten våren en nummer EN faktisk.. Høsten har jeg jobbet med i mange år, og lært meg til å like som en fin årstid i seg selv… Den er ikke bare en slem arvtaker etter sommeren liksom… som varsler død og som kommer for å gjøre livet vårt kjipt. Det er faktisk en helt egen fin tid, med farger som ingen andre kan stille opp med, med temperaturer som er ganske behaglelige, og med en natur som frister til lange turer og fotosafarier…
Og så kom vinteren... Og hva er DEN liksom.. Er det MULIG å få den til å bli en tellende og gjeldende årstid? Er det i hele tatt en årstid hvor man kan glede seg? Uten å KUN bruke den som et nedtellingsapparat til den fine våren som skal komme? EN dag nærmere våren… er det sånn det må være… Vel, i år har jeg betemt meg for at VINTEREN skal bli en egen årstid!! En årstid med EGNE ting som det gjelder! En årstid hvor sommer-fuglen kan bli en vinter-sommerfugl eller en vinter-fugl eller hva du vil kalle det… og hvor man gleder seg til alle tingene som skal komme …
Den overskriften sømmer seg vel ikke særlig for en lærer i grunnskolen, gjør det vel?… Vel, det får ikke hjelpe, for sånn er det bare av og til… Er det ikke?
På en skala fra 1-5 hvor tålmodig er DU for eksempel? Hvis 5 er veldig tålmodig og 1 betyr ikke i hele tatt? Jeg har alltid trodd at jeg var verdens mest tålmodige egentlig… 5 over hele fjøla…At min mor har påpekt noe annet i mange år, gikk liksom bare inn det ene øret og ut det andre.. Ikke kunne jeg skjønne hva hun mente… Men i voksen alder har jeg funnet ut at jeg kanskje ikke er fullt så tålmodig allikevel…
Når det gjelder køer f eks, butikk-køer… jeg KLARER å stå der uten å skrike, selv om armene blir lange som spaghetti, før du når fram til den kassa-mannen DU har valgt ut… Når køen i kassen ved siden av beveger seg i lynests hastighet, og de du kom inn sammen med er ute av døra og folengst begynt å lage middagen sin hjemme før du når fram til kassa-mannen, DA må jeg innrømme at jeg skriker litt, inni meg… For du som kjenner meg litt vet jo at jeg ikke er noe flink til å skrike høyt og si i fra HØYT, men INNI meg kan jeg skrike ganske så høyt mange ganger.. Og det gjør jeg i sånne tilfeller… Skriker lydløst fordi jeg har havnet i feil kø, skriker lydløst fordi noen prøver å komme foran meg.. skriker lydløst fordi jeg er så skikkelig lei av å stå i kø… Så da er jeg vel kanskje på en 2-er eller noe på tålmodihets-skalaen…
På en skala fra 1-5 er jeg vel en 1-er når det gjelder å følge oppskrifter, bruksanvisninger osv… Selv om jeg i går hevdet jeg var veldig visuell….her er likevel noe som stanger litt… Jeg KAN IKKE følge oppskrifter, blir veldig utålmodig hvis jeg ikke forstår med EN gang.. Jeg blir nesten aggressiv hvis noen prøve å forklare meg bruksanvisningene og jeg ikke skjønner det med EN gang også… Og velger derfor å gjøre alt mulig på frihånd… Det gjør at ting får en merkelig og morsom utforming innimellom, men det gjør meg også inmari kreativ 😉
Når deg gjelder å vente på ting er jeg helt elendig… Vente på folk? Skikkelig sur, hvis folk er for sene… mener de misbruker min tid.. Og det koker ganske ille i toppen innimellom. Jeg er nok en 1-er der også… Og det bunner vel i at jeg er ofte tidlig ute, og jeg blir derfor sittende en stund å vente. Og jeg har ventet en del i mitt liv, og det er jeg LEI av.. Så derfor piper og koker jeg som en gammeldags kaffekjele, hvis det begynner å nærme seg 15 minutter for sent.. Nå har jeg begynt å GÅ om folk ikke kommer innen en viss tid… sender en melding og sier JEG GÅR.. Litt utålmodig ja… kanskje..
Men når det gjelder undervisning og barn og elever, DA er jeg tålmodig da!! Og det er helt sant! Der er jeg muligens en 5, eller kanskje 6. For når elevene spør meg for hundrede gang om 8 x7 er 54, eller om 2+2 = 5, så er jeg faktisk like blid… Jeg VET hvor problemene ligger, jeg skjønner HVORFOR det er vanskelig, og jeg vet også at å bli irritert hjelper ikke det spøtt. Så jeg bare foklarer en gang til, kanskje med en ny vinkling.. Og til sist så lærer de det 🙂
Husker du hun som fikk 2. plass under Høst-utstillingen min? Hun som hadde dette nydelige bildet?
Vel, nå har hun, Amoratis, laget kalender, sånn for hele året, med tegningene sine i 🙂 Og jeg har kjøpt en 🙂 Jeg var i først litt i stuss på om jeg skal gi i julegave eller om jeg skal beholde selv.. men jeg regner med jeg beholder selv nemlig. For jeg elsker tegningene hennes 🙂
Hva tenker du mest med? Ørene eller øynene? Pøh, ingen av delen vel, men hjernen… det er det du har lyst til å slenge i fleisen på meg nå ikke sant? Man tenker da ikke meg øynene eller ørene..? Eller kanskje littegrann? Neida, ikke akkurat tenker med kanskje, men sanseinntrykkene vi får inn trigger hvertfall forskjellige ting hos oss.. Og det som er så gøy er at vi er VELDIG forskjellige på det området der..
Jeg er f eks VELDIG visuell, altså trenger ting gjennom øynene. Får jeg informasjon inn bare med prat og lydl-stimuli, så skullle man nesten tro jeg var litt lettere utviklingshemmet… Fordi ting presntert i BARE muntlig form, glir bare rett ut igjen liksom… Jeg hører hva folk sier og jeg SKJØNNER det også liksom, som regel…. men det sitter veldig lite igjen etterpå…
Venner har kommet bort i etterkant å spurt hva “den og den ” jobbet med, hvis vi har vært i en sosial sammenheng… og jeg VET de har sagt hva de jobbet med, men det er HELT blåst ut av hodet på meg….Så ørene mine tenker hvertfall ikke særlig godt i så måte…
Hvis noen derimot spør meg hva folk hadde på seg, hva som hang på veggen bak mannen i den grå jakka, da kan du være sikker på at jeg vet…
Da jeg studerte var jeg lettere hyperaktiv under forelesninger, selv om jeg aldri har fått påvist noen ADHD-diagnose.. Men hjernen får mark av å skulle forholde seg den lydflommen, og kobler ganske fort ut, hvis jeg ikke selv får være aktiv samtidig…
Men på den annen side kunne jeg lese en bok nesten fra perm til perm, og huske hva som sto der, fordi jeg fikk det presentert visuelt. Jeg kunne se for meg sidene og lay-outen,og nesten sitte på en prøve å “slå opp” i boka i hodet… om du skjønner… Så her snakker vi visuelt minne..
Jeg er ikke VELDIG opptatt av musikk… Det er deilig, og behagelig i mange sammenenger, og jeg koser meg med band jeg liker godt. Det GIR meg noe, så absolutt! Men jeg setter ikke selv ofte på musikk og sitter og hører på… Det blir stort sett når jeg går tur, eller heller litt sånn tilfeldig.
Men en konsert er noe annet, der jeg SER opplevelsen samtidig… eller en film… Eller å gå en tur med kameraet mitt på lur. Jeg elsker å få ting i bilder, ved hjelp av fotoapparatet, ved hjelp av tegning. Da setter det seg noe annet i hjernen min, et annet inntrykk…
Det er vel ikke så rart at jeg har valgt meg et yrke hvor det visuelle står i fokus…Det er ofte helt stille i omgivelsene mine… Hendene snakker… og det høres ikke en lyd.. Det er som en liten film som blir snurret opp foran øynene på meg, og det er så vakkert.. Hjernen tar det inn, og det huskes langt bak i hodet mitt også.
Hvis noen spør meg på banen hjem, hva som ble sagt med stemme i matpausen, om den nye oppvaskmaskinen… så har jeg falt av igjen….. Om det skyldes bare mitt visuelle minne, eller om det også skyldes litt interessefelt, skal jeg ikke si noe helt sikkert om… 😉
Er du mest visuell eller er du mest auditiv? Eller for å si det på en annen måte:
Det høres ganske ekkelt ut synes du ikke?…Det høres vel ut som et uttrykk for å være litt hyperaktiv eller noe..? Som de velkjente “lopper i blodet” eller noe i den duren? Men jeg sikter faktisk til noe annet. Mange av de jeg har vært bloggvenn med en stund her inne, vet at jeg er hypersensitiv i huden, reagerer på alt av merkelapper, (må klippes ut) , ting av ull, striper i mønsteret… alt som får huden til å ville klø og klø.. Det gikk faktisk så langt her i våres at jeg fikk en bukse tilsendt i posten, av bloggeren “Vaniljeogpepper”. En myk, myk, slaskebukse som jeg kan gasse meg i uten å kjenne den minste søm eller annet slitsomt…
Men nå lurer jeg altså på: “Har de begynt å LAGE klær av maur eller??”
Nå er det altså så ille, nesten alle bukser, uansett ,stretch, ikke stretich, penbukser, strømpebukser, tights, jakker, gensere, t-skjorter… Nesten ALT kjennes ut som det er sydd sammen av store stoffer av maur…
