Nå så du for deg en ny utstilling kanskje? En i Galleri Frodith? Vel, det er jammen ikke lenge til altså, for vi må ha en til ære for vinteren også.. Men mest er dette en liten presentasjon for noen nye lesere av hva som befinner seg rundt omkring i “blogg-blokken” min… Jeg sier fra når Gallerie åpner for ALVOR 😀
Jeg har nemlig et eget Galleri her inne, hvor vi har hatt ganske mange utstillinger det siste året. Da er det konkurranse altså,foto eller bidlekonkurranse, folk sender inn foto eller tegninger til Galleridirektør Frodith, Galleriet åpnes, det blir visning og så stemmer man.
Her er Galleriet ved noen forskjellige anledninger, det er en ytre del, hvor jeg surrer mye i forkant, og det er en indre scene, hvor jeg holder noen taler, og hvor vinneren annonseres hver gang:
Her er Galleriet ved åpningen av Skygge-utstillingen i sommer, på utsiden.. og direktøren kommer flyvende..
Dagen før Høstuttstillingen, og jeg må rake løv på utsiden før den store dagen… 😉
Åpning av Høstutstillingen og en titt på Innsiden på den store dagen (under:)
Ja, for her på innsiden er min Scene for annonsering av vinneren.. 🙂
Her er Galleri Frodith i fjor vinter..
…. da hadde jeg pyntet meg fint for scenen der inne..
Vanligvis blir det skrevet en del slarv og annet rart i Frodiths Avis, i forkant av utstillingen… Fordi jeg har nemlig også en egen avis:
“Frodiths Avis”
Den blir også brukt i en del andre sammenhenger når noen trenger litt omtale av en spesiell sort 😉 Her er sakset fra noen av utgavene 😉
Sånn, det var en liten omvisning av to av “rommene” i min lille blogg-blokk… der mye rart kan foregå 🙂
Er du klar for en utstilling om ikke altfor lenge? 😉
Det er litt rart at når man prøver å TE SEG…. Når man prøver å se kultivert og litt flott ut… Alle rundt deg har på sitt beste antrekk, står med et smalt vinglass i hånden, og konverserer borte i en krok.. Noen har pels,eller diamanter på seg.. og det beste DU selv kan tilby er at du faktisk er en av strjernene som skal danse der inne… Så du tar fram svane-blikket da, eller SVANESJØEN-blikket var det vel…. for at de i det minste skal ha bittelitt respekt for deg , selv om du ikke har diamanter i ørene eller lomma full av penger…
Men SÅ begynner det å gå litt galt liksom… for når du står der og strekker det du kan på Svanehalsen… for at de skal bli litt imponert… Så begynner verden og føles litt rar…
… det er akkurat som rommet fylles med VANN liksom… og ikke på en sånn måte at du kan flyte OPPÅ …. som en ordentlig svane ville gjort… Å NEIDA..
…Hele rommet svirrer litt liksom… og den vann-følelsen gir deg mer følelsen av å likne en FISK…enn en elegant svane..
… Du vurderer om Operaen er det rette stedet å oppholde seg… Om kanskje hele stedet er bare sånn som får deg til å bli litt uvel… Der blant alle pelsene og diamantene…
….Til slutt blir det riktig ille… og det er vel på dette punktet man velger å svømme ut derfra, med gjellene åpne, jaktende på en flue som kanskje fyker forbi… 😉
Bare så det er sagt: Jeg synes det er moro å gå i Opera jeg altså. Ikke gjort det veldig ofte… men moro var.det.. Denne fiske-følelsen er KUN på bloggen 😉
I verden rundt oss er det viktig på mange måter å innordne seg noen regler.. Det er de fleste over en viss alder enig om.. Hvis ikke ville samfunnet bli fullstendig anarki, noe som jeg har liten tro på ville fungere over lengre tid. Så en viss LIKHET er nødvendig på mange måter..
Alle er enig om at det er greit at disse er ganske like:
Det er nok en økonomisk grunn til at disse er støpt i samme form…
Det samme gjelder nok for dissse recycling-kassene:
…Det er vel en funksjonell grunn til at disse er laget HELT like…
…og en praktisk grunn til at disse garderobe-stativene i Operaen er prikk like..
Det ville nok vært både upraktisk og lite plass-besparende om alle disse sykkelstativene hadde hver sin form…
….selv om det hadde vært mye mer fargerikt og gjort verden litt mer morsom…
Men jeg FORSTÅR at store deler av verden må se sånn ut, ganske så grå og LIK….så kan heller fargeklattene være noen hyggelige innslag innimellom.
MEN når det er sagt, hvor godt liker vi å se bilder som DETTE??:
(google)
Hvor menneskene er blitt en MASSE, uten for mye indviduelt særpreg… og som kun står under EN stor, sterk MAKT?
(google)
..eller dette? Hvor hverdagsmenneske blir presset inn i en form, for nærmest å se HELT like ut..
Mange liker tanken på at hver og en av oss er unike, at vi har noe eget, og noe ekstra å tilføye her i verden….at vi er inviduelle personer, med egne meninger og egne særtrekk, som er en berikelse for folk rundt oss. Og det stemmer nok også. Vi ER jo unike, egne selvstedige personligheter, som beriker hverandres liv. Hvertfall er det sånn JEG ser det..
Samtidig skal vi altså ha en form for likhet, følge noen regler for at det hele skal gå rundt. Og mange av oss liker også dette med å være lik noen, værre en del av en gruppe..
Enten den er SÅNN….
eller SLIK:
Så spørsmålet blir liksom bare:
Hvor lik skal man være liksom, uten å miste sin selvstendighet og EGEN identitet?
Vel….nå er det nok noen som skjønner hva jeg driver med, men ikke alle. Fordi jeg har fått noen nye bloggvenner i det siste, og DE skjønner ikke hva dette er…
Det som er, er nemlig at jeg legger ut dette innlegget her med faste mellomrom, fordi jeg trenger litt opplysninger om deg som sitter og leser her nå. Det er fordi jeg liker å vite litt om de som er bloggvennene mine, og jeg lover deg at du vil ikke angre om du svarer. Det er jo hyggelig å vite litt om hverandre, annet enn det vi leser hos hverandre hver dag, og som sagt det kommer ofte god med at jeg får disse opplysningene 😀 Jeg bruker de bare i hyggelig sammenheng, så ikke la deg “skremme” Og for at det ikke skal bli fullt så skummelt, så får du de samme opplysningene om meg.
Og så sparker jeg ballen over til degJeg… trenger altså litt info 😉
1) Når har du bursdag?
2) Hva gjør du? Yrke? Skole? Hjemmeværende? Arbeidssøker? eller noe annet kanskje?
Nå ser du vel for deg MEG sittende lenket fast et eller annet sted, med en islender og svarte militær-boots? Kanskje i et veikryss jeg vil skal bevares, eller foran en haug med biler som jeg vil skal kjøre en annen vei, slik at vi kan slippe all forurensningen her i byen.. Med store faner og bannere vaiende over hodet… Ja, det er LITT med et smil om munnen jeg sier det.. men det er ikke en fjern tanke, jeg har demonstrert mye i min tid jeg… så så VELDIG høyt skal vi ikke le… 😉
Men nå er det altså en litt annen type GÅ-SAKTE- aksjon jeg tenker for meg selv framover… en litt mer EGO en.. For dette er nemlig en av de nye tingene jeg har bestemt meg for å endre i livet mitt i 2014… Jeg skal altså begynne å GÅ SAKTERE… Og det er ikke en fleip en gang…
Jeg har nemlig veldig lett for å stresse meg opp, kave meg opp. Det henger noe sammen med hvordan jeg er som person: engasjert, ivrig, og forholdsvis aktiv. Men det har også noe å gjøre med en litt for høye verdier på “snill-pike-o-meteret”. Jeg skal liksom rekke alt og klare alt, og gjøre det så HIMLA bra. Vel, halvpartetn av mitt engasjement og innsats, er likevel ofte dobbelt så mye som mange andre legger i det de gjør..
Så, for å få hodet mindre stresset, så begynner jeg altså med kroppen… Det faktisk fysisk å GÅ litt saktere, når man forflytter seg rundt i byen eller på jobben, gjør at man senker skuldrene bittelitt. Man MÅ ikke løpe… mister man en buss, så kommer det en ny.. Jeg trenger ikke komme først AV eller PÅ trikken. Og jeg kan bare vente til de foran har gått, og så går JEG. Jeg skal rusle rundt å ta livet mer med ro, og håpe at det smitter over på hodet, slik at det kommer seg opp i en stilling som er LITT høyere enn skuldrene.
Som du ser har jeg nå blitt en ansett og veldig berømt balett-stjerne, ved Opera-balletten i Oslo.. Og nå trodde du kanskje ikke DET var gjort over natten, å bli stjerne der… Men det er akkurat det det er: Dette er gjort over natten .. Nederst ser du hvordan det startet 😉
Å leke med forskjellige foto-redigerings-muligheter, kan gjøre en litt TAM og daff ballett- amatør, til en ganske så proff stjerne over natten. Hvertfall blir jeg litt mer stjerne eller PROFF i redigering etterhvert som jeg får litt erfaring 😀
Ja, jeg HAR ingen overraskelse altså, til DEG …. som du skal få. Nei….i dag fikk jeg selv en overraskelse.. en lten søt en av søsteren min. Vi har vært ute på foto-raid igjen,men før det fikk jeg en lite søt gave av søsteren min 🙂
Jeg fikk denne lille boksen… og lurte fælt… fram med brilleslangen.. for å se skikkelig 😉
Skikelig spent, hva kan en sånn liten boks inneholde… for det skulle nemlig være noe OPPI osgå
Oppi boksen lå disse og det var jo jammen ikke lett å se hva var… selv om brilleslangen var på plass 😉
Måtte helle de ut, og de var bare kjempesøte, og fulle av mening
De er kalt Bekymringsdukker og kommer fra Guatemala
” I følge fortellingen eller legenden forteller barn i Guatemala sine bekymringer til de små dukkene, før de går i seng. ( og ikke mer enn EN bekymring pr dukke) Så legger de dukkene under hodeputen. Når de våkner om morgenen, har dukkene fjernet alle deres bekymringer” (fritt oversatt far en lapp i boksen)
Er det ikke herlig? Og nå har jeg en liten boks med sånne, så om jeg skulle få noe som bekymrer meg litt, så må jeg jo prøve? 🙂 En herlig gave å få 🙂
Denne lille damen skal ennå ikke under puten min, men det kan nok hende hun må under der en annen dag 😉
Tror du det ville hjulpet med en liten bekymringsdukke under puten din ?
Mange ganger kan jeg sitte å tenke på hvordan det hadde vært å leve i en annen tid… Jeg lurer faktisk ikke så mye på FREMTIDEN..og hvordan den vil se ut.. Den kommer nå likevel, og vil nok vise oss en verden full av skumle automater…. 😉 Som du har merket er jo ikke akkurat det noe JEG trakter etter.. (les HER)
Nei, jeg har av og til tenkt på hvordan det hadde vært å vokse opp på f eks begynnelsen av 1900 tallet, som min bestemor var…Bilder viser at jeg likner henne på noen måter, andre bilder viser at jeg likner min farmor- født bare et tiår-senere… Altså vikelig i “svart-hvit-verdenens morgen”… Kanskje er jeg egentlig FØDT i feil tidsepoke? For hvordan skal jeg ellers forklare dette store ønske om å gå i lange, fotside kjoler med “kø” bak, snurpeliv/korsett og store bred-bremmede hatter vandrende på en strand, med en parasoll i hånden? Og hvordan skal jeg forklare den store redselen for disse elektroniske og tekniske duppe-dittene? Det må jo bare bety at jeg er feilplassert…. eller?
Foreløpig har jeg ikke funnet noen måte å forflytte meg fysisk i tid… så dermed kan jeg kun gjøre det mentalt inntil videre 😉
Mens du er tilbake i “gamle dager” noen minutter er jeg snart på vei ut i den moderne verden med kamera rundt halsen, et av kameraene som tilhører duppeditt-kategorien, og dermed er litt vankelige og skumle å hankskes med, og slett ikke for en frøken som er blitt feilplassert i tid 😉
Har du noen gang ønsket at du kunne prøvd en annen tidsepoke? Om så bare for en kort stundt?
Hvor ville du i så fall har reist, forover eller bakover i tid?
I oppkjøring av et nytt år, bør man vel tenke seg om littegrann… det er hvertfall det mange gjør, og jeg også har bestemt meg for å tenke litt, planlegge bitte-litt… Og planen er å ta fram TØFFE- Frodith… Jasså, du synes du har hørt den før?
Det har seg jo sånn at jeg egentlig ikke er redd for noenting… … Bortsett fra litt småtterier da… som hester, edderkopper, svaner, øyenstikkere som “flyr på meg”, og noen andre bagateller… Så sånn sett trenger jeg jo ikke bli stort tøffere på DET området.. 😉
Jeg er jo også fryktelig tøff når det gjelder å ta folk fatt… Hvis noen gjør urettferdige ting, hvis noen behandler meg dårlig, hvis jeg mister trikken… eller…. Jeg er jo den første til å skrike ut… med høy og kraftig stemme at: “Hei! Ikk bit meg i leggen din kjøter….” eller liknende ting… SÅ der har jeg jo IKKE problemer… 😉
Når det gjelder å bryne meg på nye ting så er jeg nærmest Supermann… Jeg går løs på skumle oppgaver som å finne ut av “tekniske duppeditter” med oppbrettede ermer og lyn i øynene… Så sånne ting er jeg jo IKKE redd for…
Så hva er det så jeg prater om da? Ha-ha… du har nok skjønt ironien i det foregående…. Så nå skal Tøffe Frodith på banen!!
Jeg skal ta noen små hverdagsutfordringer, og tøffe meg opp bittelitt.
1)- Når det gjelder disse småtingene som jeg er BITTELITT redd for, så er HEST en av de største småtingene.. Og skulle gå nær dem, å skulle klappe dem, men meste av alt er det å skulle RI en kjempeutfordring.. Så i fjor til nytt-år, så lovet jeg litt høylydt at jeg skulle RI PÅ HEST i løpet av 2013… Hmrf….Og hvordan gikk det med den saken…? Heh… ikke ridd et skritt jeg… Så det er et nytt mål for 2014. Og jeg vet om NOEN som er like redd som meg, så de skal jeg utfordre etterhvert, til å gjøre det sammen med meg 🙂
2) -Når en hund små-biter meg i leggen, så har jeg lov til å hyle litt og kjefte høylydt på eieren, også med en stemme som høres utenfor mitt eget hode… Når noen dytter meg, fordi de skal først på T-banen, så har jeg lov til å dytte igjen, eller i det minste slenge litt med leppa.. Jeg skal ikke bite i meg alt, for nå er Tøffe- Frodith på vei!
3) – Så kommer det til “duppedittene”… Og her er det MANGE å ta av… Jeg synes jo alle nye duppeditter er skumle, alt fra ny mobil, ny datamaskin eller nytt kamera…Alt som krever at jeg må lære meg noe teknisk, nytt som jeg ikke kan i hele tatt.. Det går ned haugevis av vegger, rett foran øynene på meg, og jeg skjønner ikke opp ned på noenting… før etter en stund… Det er helt utrolig at jeg har en blogg f eks. Og vegringen for å lære disse tingene er stor…
Jeg var som UNG -Frodith så ille at jeg til og med fryktet maskinskriving valgfag..
Men nå skal Tøffe-Frodith fram, og jeg startet i går:
Noen har kanskje fått med seg mitt sinne overfor dette automat-regimet som har overtatt overalt? Ja, for DA klarer jeg faktisk å bli bittelitt sint.. inni meg hvertfall… Jeg irriterer meg på at man MÅ bruke automater enkelte steder for i hele tatt å komme seg fram. F eks med tog. Du må kjøpe billetter enten på automat på stasjonen ,eller på en DINGS du har på mobilen..
Når det samme nå begynte å presse seg fram i enkelte av matbutikkene våre: SELVBETJENINGS-kasser… da var frustrasjonen stor.. Og jeg har hardnakket stått i den LAAAAANGE køen foran “menneske-kassene”, fordi jeg mener det er både teit og feil at vi skal måtte bruke de selvbetjeningskassene hvor det likevel står ansatte ved siden av for de MÅ hjelpe… Og mange har synes som meg, for det har vært fullt foran menneske-kassene.og nærmest tomt foran selvbetjeningskassene.. Og hvorfor har jeg vært så sint…hm… det kan jo muligens ha NOE med min duppeditt-frykt … Jeg KAN jo ikke disse kassene..
Inntil i går…. Jeg motet meg skikkelig opp… og GØYV løs på en sånn kasse.. FIkk selvfølgelig forsikret meg om at en kassa-hjelper likevel kunne hjelpe meg med nesten alt…
Men nå har jeg altså PRØVD. Jeg har gått løs på faenskapen, med krutt i blikket. Jeg er nemlig Tøffe- Frodith, klar til å ta fatt på nye utfordringer ;-D
Har du noen store eller små utfordringer du skal prøve deg på i nærmeste framtid?
Er du redd for tekniske ting?
Eller er du som meg, og nesten ikke redd for noenting? 😉
Har du ønsket du var en tegneseriehelt da du var liten? Noen gang ønsket å være Langbein, Petter Smart eller Supermann? Vel, nå har du kanskje muligheten til det… 😉
Det er artig å leke seg med redigeringsprogrammer på kameraet, og kjører man tegneserieredigreing, så kanskje jeg til slutt kunne få lov å bli Månestråle… som jeg ønsket da jeg var liten… 😉
