Ja, det må hun nok være….
Hun som satte meg til verden, og gjorde Frodithen klar for livet.
Hun som lærte meg å elske å gå tur, og ha med mat som jeg spiste på en bakketopp….mens jeg så mot det gule huset som bare lå noen meter unna..
Hun som fulgte meg til skolen med en trygg hånd…og lærte meg at vi må ta fatt på ting som vi synes er litt skummelt…selv om det krever å ha en spy-pose på lur hvis magen gjør seg ugrei..
Hun som “kledde seg ut” sammen med meg og pappa da vi dro for å hente søsters på hennes første jobb..
Hun som pratet med oss om alt som var viktig OG uviktig da vi vokste opp.
Hun som fikk oss til å forstå at hverdagen er det som er livet, men at enkle små utflukter gir livet krydder. Som teltturer med familien… eller en gåtur i skogen.
Hun som lærte meg at livet blir hva man gjør det til…og hun burde vite det.
Hun som lærte meg å leve i nuet, ta en dag av gangen, og gjøre DEN til den gjeldende.
Hun som fremdeles jager spurvene, (selv om hun kanskje ikke løper LIKE lettbeint som her)…når de tar gressfrøene fra plenen, eller skjærene når de tar jordbærene bak garasjen..
Hun som kanskje er den klokeste jeg vet på mange måter.
Ja, hun er nok den beste i verden.
Og i dag har hun bursdag!! Gratulerer med dagen til beste mamsen <3
Så her i sofaen under dyna skal jeg feire den fine mammaen min, og så skal jeg vise henne dette innlegget når jeg ser henne neste gang 
