Noen kommer unna med alt…for eksempel enkelte gårdeiere i Oslo by…
Vet ikke om de har bestukket noen, for å få igjennom sånne regler i bystyret eller hvor i all verden det avgjøres… Saken gjelder takrasproblematikken i byene..
Etter noen år ,hvor snøen kom deisende PLUTSELIG med et smell rett bak en…. og nesten skremte livet av folk kom det etterhvert faktisk en del skriverier om langt mer alvorlige saker. Et par vintre hørte vi nemlig her i byen om folk som hadde fått tunge isklumper, mengder med hardpakket snø eller annet i hodet, som faktisk nær TOK livet av folk, og hvertfall ble flere HARDT skadet… Takras-problematikken kom på agendaen i diverse møtesaler, og løsninger måtte finnes..
Og hva skjer? Joda, løsninger ble funnet de, men for meg ser dette ut som KUN løsninger for de som eier gårdene og hvordan de skal komme UNNA enkelte klagesaker og anmeldelser.. For løsningen ble KUN å sette opp FARE-skilt og flagrende bannere, som varsler oss om at det ER snø og farlig is der oppe… Men hva hjelper det??? Når det å gå UTENOM faktisk fører til den sikre død, for det er MIDT i en vei biler suser forbi i alle retninger.
Så da har du valget da, om du vil bli påkjørt av en bil ELLER om du vil ta sjansen å løpe alt du kan for KANSKJE å unngå digre isklumper fra taket hos gårdeier Hansen…
Slik ser mange av gårdene rundtomkring i Oslo nå….
Folk kan ikke ferdes trygt ute, mens isen og snøen herjer som verst på takene… Men gårdeier Hansen kan sitte trygt i godstolen sin å gni seg i hendene…For HAN har sagt fra at det ER is på takene…så han trenger ikke gjøre noe med den…
Jeg ser på meg selv som ganske tolerant, frilynt, fleksibel, aksepterende, forståelsesfull osv… Men jeg kan IKKE , uansett hvor mye jeg prøver, forstå hvordan noen har noen glede av å legge ut halvnakne bilder, nakenbilder, soveroms-blikk-bilder og ulike varianter av “sex-invitasjons-bilder” og frierier på INSTAGRAM!!
Damene kan hete Jenny, Irina, Chin, eller noe deromkring… De har ingen FØLGERE…De følger ingen selv…De har laget et HELSIDES innlegg/ bilde som dekker alle rutene der det ellers ville vært mange forskjellige bilder… De skriver på engelsk alle som en…Og det eneste de er ute etter er “a rich man to merry” eller “sex”.. SÅ følger enten tlf. nummer, mailadresse, adresse til en mulig enda mer “på kanten” side etc.
De skulle bare visst at jeg ikke er det MINSTE INTERESSERT i å gifte meg med dem, at jeg er ganske så fattig, er jente og at jeg liker bedre bilder av rare DYR, enn av de soveromsblikkene de prøver å overøse meg med..
HVER dag får jeg nye følgere, eller LIKES fra sånne “Jennyer” som er borte igjen dagen etter…
Tenk at en slik måte å “FRI” på er blitt så populært?
Det nådde til slutt meg også i går..Den triste nyheten om at David Bowie var død.
Jeg hadde gått i min egen lille boble i går, på jobb, med hodet fullt av tegnspråk og elever…og først da jeg tok banen hjem forstod jeg at han var død..
Jeg vokste opp med David Bowie…Ikke sånn at jeg bodde i nærheten av han, og vokste opp i hans nabolag…Nei, så langt i fra…Men jeg vokste opp med huset fylt av Bowie på en måte. En søster som var “blodfan”, en bror som hadde sansen, en mor som var NØDT å lære seg titlene på de forskjellige albumene….og selv ble jeg “blodfan” også da JEG kom i rett alder.
Jeg hørte på ALT han laget…og i de senere årene hørte jeg også en del på det han laget FØR han ble David Bowie, men faktisk bare var en guttunge nærmest…og het David Robert Jones… Og da spilte han DENNE musikken…(under)
Det geniale var allerede på gang. Litt sirkus/tivoli-preg, over noen melodier.
Jeg har hatt gleden av å høre han på konsert EN gang i mitt liv. På Norwegian Wood i 2004.
Det var en opplevelse for LIVET!! Jeg har aldri verken før eller senere vært på en liknende konsert… Han var rett og slett magisk på et vis. Karismatisk. Nådde HVER OG EN som sto i striregnet på plassen der, med sine vakre melodier, med sin særegne stemme , med sine øyne.. Man følte han sang til hver og en av oss…
Jeg har aldri noen gang vært så kliss-våt som den gangen…Og jeg merket det ikke en gang… Han var våt også…og det spilte visst ingen rolle for han heller…Konserten var ENORM.
David Bowie hadde noe eget, noe man neppe vil se igjen på samme måten. Rare kombinasjoner, spesielle klanger, både i instrumenter og stemme, spesielle tekster, rare kostymer…Og han ble aldri kjedelig..Når du trodde han hadde funnet EN måte, så var han kjapt i gang med noe nytt…endret seg, fulgte en ny innskytelse og ide…
Jeg skal garantert kjøpe det nye albumet hans. Jeg er bare veldig lei for at jeg ALDRI skal oppleve han på konsert igjen
Kos deg med den særegne musikken jeg har lagt ut her.. Jeg kommer garantert med mer
Da var det visst på tide å dele ut noen klemmer igjen her ja, fra sofa-slask-kroken…..
Når tiden ikke strekker til, når det er FOR mye å gjøre på jobb og ellers, men jeg likevel har lyst til å si til hver og en av de som kommer og leser bloggen min, hvor mye jeg setter pris på dem….DA er det tid for å dele ut klemmer ja.
Takk for at du er innom meg og leser ofte, takk for at du har lest novellen min i dag, takk for at du ofte legger igjen hyggelige kommentarer. Jeg setter veldig stor pris på det <3
Den lille brunmalte hytta lå liksom litt i skjul…I ly for vind og blåst, i skjul for andres innsyn. Ganske langt nede mot sjøen… hvor de varme bølgene hadde slått mot stranden for ikke mange månedene siden. Solen hadde varmet opp sanden, slik at det var nærmest umulig å trå i den. Og DA hadde det vært deilig at hytta lå rett der oppe, nær stranden , men likevel godt skjult bak svaberg og gresstuster. Hun hadde løpt barføtt den gangen…og med den sviende følelsen under føttene, etter brennhet sand…hadde hun nærmest kastet seg over han der han lå i den eneste solsengen som fikk plass på den lille plattingen… Hun hadde vært dryppende våt etter badet i de varme bølgene…Han hadde varm sovepust….De rant små svettedråper fra panne og nese…De fant vei nedover kinnene, og landet i en liten våt dam på solsengen..
På kvelden hadde de sittet på plattingen og drukket deilig, kald vin.. Hun hadde kjølt de brennhete kinnene mot den kalde glassflaten.. En hetebølge hadde brått blitt kastet over henne….som om noen skrudde på en liten ovn bak ryggen hennes… Hun hadde kjent det oftere og oftere nå… Vrengte lett og vant av seg jakken, i lynets fart…..Han lo en lun liten latter…kjente henne så godt… Blikket hennes hadde truffet hans… et blikk fylt av kjærlighet..
Det var høst..Hytten lå stille og fredfull der i det gyldne lyset. Bladene hadde en bronseliknende farge…og noen var nær ved å slippe taket i grenene….Hun tittet inn vinduene før hun låste opp…. Gjenskinnet fra bølgene der nede, traff vindusflaten….før hun fikk vennet øynene til innelyset bak glasset der..
Hun låste seg inn… I hytten var alt som når de forlot det… Varmen fra den gangen lå på en måte i luften… selv om hytten i seg selv var høstkald….og hjertet var tungt…. Varmen fra solen, varmen fra øynene hans, varmen fra tryggheten i at han elsket henne.. Varmen fra den gang..
Nå var det bare henne der…
Hun hadde pakket den lille bagen der hjemme i huset… Fortet seg….som om hun hadde noen etter seg…Måtte komme seg vekk derfra…Fort -fort… Tristheten hadde slått henne…Som en knyttneve i magen.. Igjen… Hun ble liksom aldri ferdig med det… Hun hadde slengt en strikkekofte i bagen, en joggebukse, tannbørsten… spurtet mot bilen og dratt derfra.. På kommoden i huset lå lappen hun hadde skrevet: – Er glad i deg…Trenger litt alenetid..
Så nå satt hun der.. Alene…Veldig alene..
I hytten hadde hun fyrt opp den lille kakkelovnen… Rim på bakken var ventet snart… I det lille soverommet var dynen begynt å få romtemperatur, etter den litt fuktige hytteluften hadde fortrengt opp og ut… Hun hadde laget fyr på peisen i tillegg…ilden knitret og vedkubber brant… Hun satt seg med føttene mot peiskanten, det hjemmestrikkede teppet tullet rundt seg…. Raggsokker på…En kopp kakao i hånden..Varmen hadde bredt seg i rommet.. men ikke nådd HENNE … Brystet var sårt…tårene rant stille nedover kinnene…Tristheten lå fremdeles som en klo om brystet… Hun var alene….
Da plutselig hadde han stått i døren der…
Med øyne fulle av medfølelse og omtanke hadde han tatt skrittene inn i rommet…. Strøket henne over kinnet… Overøst henne med klemmer…Smilt… Ikke sagt noe…Han hadde bare sett på henne med øyne fulle av godhet.. Han hadde tent levende lys…puslet om henne…Da hadde hun kjent varmen …på innsiden…Hun hadde kjent varmen og den deilig behagelig følelsen bre seg ….treffe hjertet… Hun hadde kjent energien komme tilbake…
(Denne lille teksten er skrevet på innspill og stikkord jeg fikk av leserne mine da jeg la ut ordet : VARME, og spurte hva folk tenkte da. Novellen er lagt ut EN gang før, da den var nyskrevet i september. Men jeg tenkte den tålte en reprise den også. Jeg har det ganske travelt både på jobb og privat om dagen, men vil gjerne legge ut noe jeg liker. Og DENNE liker jeg
Bildet med peisen fikk jeg fra Annebe. For å ha en illustrasjon til novellen.
Og den nydelige tegningen har Natheless tegnet: Det passet supert, og gjorde noe eget med novellen. Jeg har siden fått bilde sendt i posten, og det skal snart opp på veggen her En samproduksjon dette )
Slik så verden ut i går… full av gull og gakk-gakker… før Kong Vinter kom og la kappen sin over det hele… Håper han la kappen sin slik at gakk-gakkene kom seg unna For her har det lavet ned i hele dag, store filler, og hvis ikke de gakkene var litt snare i vendinga kunne de lett bli borte i den der kappen hans…
Det jeg er litt fascinert av er hvor mye flokk-dyr ender er… Har ikke tenkt særlig på det før….Men man finner de nesten alltid SAMMEN.. sjelden en og en…eller bare et par…
Jeg tror jeg skal bli direktør i Andeby når jeg blir stor
Jeg har virkelig sansen for å knipse bilder av de SAMME tingene i forskjellige lys, forskjellige årstider, forskjellige sammenhenger.
Her har du alleen som jeg ved flere anledninger har tatt bilde av. I går var det KALDT, og bittelitt snø, og alleen hadde forandret seg. Den så ikke hverken bedre eller verre ut enn de to bildene under…bare annerledes… Jeg kjenner jeg gleder meg til å ta bilder her når løvet spretter og det blir grønt..
I går, jeg var ute og jaktet på fjær/dun…og ny jakke…så fant jeg ikke SÅ mye av det.. Jeg fant kun et par frosne tasser med egne fjær…og de kunne jeg slett ikke låne..
Men om jeg gikk like frossen hjem igjen på utsiden…så skal jeg love deg at jeg var litt varmere på innsiden uansett.. Full av gode inntrykk…
Naturen rundt meg glitret og skinte, og lå i et skjær av gulll..
I dag tidlig lå frostrøyken STINN over hele byen… Og jeg innså at det var ikke noe sjakktrekk å ha kastet ALT av sove-pose-liknende klær når vi flyttet i sommer…
Vel,…om sommeren virker alt så overflødig og jeg var jo mektig lei den svarte dunkåpa..
Men altså…når man møter morgenen nesten med frostrøyk til kaffen INNE i stua… da vet man at man må krype til korset å kjøpe seg en ny gås…. eller and…eller noe varmt, som ikke har lidd før det døde…
Du kjenner kanskje igjen denne karen i midten i sofaen her…?
Hvis ikke skal du få litt kjennskap til han.
Og i dag har jeg plassert han alene i sofaen min.
Ikke fordi jeg tror han er noe ensom eller noe…Neida, jeg tror han er en mann som har selvtillit, liker sitt eget selskap OG andres… MEN jeg plasserte han her alene i sofaen min, fordi når en av de beste bloggerne og bloggvennene her inne har bursdag, DA fortjener han all den oppmerksomheten alene. Og få komme i fokus for noen små minutter her inne på blogg.
Dedicat er mannen så klart. Og Dedicat er en blogger jeg har gledet meg til å skrive om.
Han er en mann med god selvtillit, masse varme, lun og herlig humor og han er en ekte poet. Og jeg tror han i mange sammenhenger TENKER i poetiske former på livet generelt. Han tar fine bilder, og er med på ALT av sprell på bloggene rundt om kring så sant han har anledning. Dedicat virker snill og lun, og har absolutt NULL problemer med eller sperrer på å formidle hvem han er. Han er nordlending, men i mine øyne ikke “utpreget”… til det er hen alt for LUN
Dedicat er en av få mannlige bloggere, men det spiller ingen rolle, han er en av de beste. Og i måten har skriver på så er dette med kjønn lite interessant. Han er FLINK, fordi han er et MENNESKE.
En god blogger er i mine øyne en som gir litt av seg selv. Dedicat gir av seg selv i hauger og dunger, UTEN å gå over noen grenser. Man bare MÅ trives når man kommer inn på hans blogg, eller får besøk av han. Han er rett og slett en flott personlighet.
Så i dag fyller jeg rommet med fargerike ballonger, så Dedicat kan kose seg. For han har fortjent alle de farger og lyse dager livet kan by på nå. For siste tiden har slett ikke vært lett tror jeg. Men selv DET har han formidlet varsomt og fint.
Kjære Dedicat
Gratulerer så masse med dagen!!
Jeg håper du får en strålende dag. Og gjør det du selv har lyst til. Jeg håper du får deg litt kake, og får slappet av og kost deg som du liker best.
Jeg er glad du kom inn i blogg-leiligheten min , fant sofaen her og ble værende.
Ha en vakker dag
Bursdagsklemmer fra Frodith og litt kake så klart. En vaskeekte sjokoladekake…
