Den lille brunmalte hytta lå liksom litt i skjul…I ly for vind og blåst, i skjul for andres innsyn. Ganske langt nede mot sjøen… hvor de varme bølgene hadde slått mot stranden for ikke mange månedene siden. Solen hadde varmet opp sanden, slik at det var nærmest umulig å trå i den. Og DA hadde det vært deilig at hytta lå rett der oppe, nær stranden , men likevel godt skjult bak svaberg og gresstuster. Hun hadde løpt barføtt den gangen…og med den sviende følelsen under føttene, etter brennhet sand…hadde hun nærmest kastet seg over han der han lå i den eneste solsengen som fikk plass på den lille plattingen… Hun hadde vært dryppende våt etter badet i de varme bølgene…Han hadde varm sovepust….De rant små svettedråper fra panne og nese…De fant vei nedover kinnene, og landet i en liten våt dam på solsengen..
På kvelden hadde de sittet på plattingen og drukket deilig, kald vin.. Hun hadde kjølt de brennhete kinnene mot den kalde glassflaten.. En hetebølge hadde brått blitt kastet over henne….som om noen skrudde på en liten ovn bak ryggen hennes… Hun hadde kjent det oftere og oftere nå… Vrengte lett og vant av seg jakken, i lynets fart…..Han lo en lun liten latter…kjente henne så godt… Blikket hennes hadde truffet hans… et blikk fylt av kjærlighet..
Nå var hun tilbake..
Det var høst..Hytten lå stille og fredfull der i det gyldne lyset. Bladene hadde en bronseliknende farge…og noen var nær ved å slippe taket i grenene….Hun tittet inn vinduene før hun låste opp…. Gjenskinnet fra bølgene der nede, traff vindusflaten….før hun fikk vennet øynene til innelyset bak glasset der..
Hun låste seg inn… I hytten var alt som når de forlot det… Varmen fra den gangen lå på en måte i luften… selv om hytten i seg selv var høstkald….og hjertet var tungt…. Varmen fra solen, varmen fra øynene hans, varmen fra tryggheten i at han elsket henne.. Varmen fra den gang..
Nå var det bare henne der…
Hun hadde pakket den lille bagen der hjemme i huset… Fortet seg….som om hun hadde noen etter seg…Måtte komme seg vekk derfra…Fort -fort… Tristheten hadde slått henne…Som en knyttneve i magen.. Igjen… Hun ble liksom aldri ferdig med det… Hun hadde slengt en strikkekofte i bagen, en joggebukse, tannbørsten… spurtet mot bilen og dratt derfra.. På kommoden i huset lå lappen hun hadde skrevet: – Er glad i deg…Trenger litt alenetid..
Så nå satt hun der.. Alene…Veldig alene..
I hytten hadde hun fyrt opp den lille kakkelovnen… Rim på bakken var ventet snart… I det lille soverommet var dynen begynt å få romtemperatur, etter den litt fuktige hytteluften hadde fortrengt opp og ut… Hun hadde laget fyr på peisen i tillegg…ilden knitret og vedkubber brant… Hun satt seg med føttene mot peiskanten, det hjemmestrikkede teppet tullet rundt seg…. Raggsokker på…En kopp kakao i hånden..Varmen hadde bredt seg i rommet.. men ikke nådd HENNE … Brystet var sårt…tårene rant stille nedover kinnene…Tristheten lå fremdeles som en klo om brystet… Hun var alene….
Da plutselig hadde han stått i døren der…
Med øyne fulle av medfølelse og omtanke hadde han tatt skrittene inn i rommet…. Strøket henne over kinnet… Overøst henne med klemmer…Smilt… Ikke sagt noe…Han hadde bare sett på henne med øyne fulle av godhet.. Han hadde tent levende lys…puslet om henne…Da hadde hun kjent varmen …på innsiden…Hun hadde kjent varmen og den deilig behagelig følelsen bre seg ….treffe hjertet… Hun hadde kjent energien komme tilbake…
(Denne lille teksten er skrevet på innspill og stikkord jeg fikk av leserne mine da jeg la ut ordet : VARME, og spurte hva folk tenkte da. Novellen er lagt ut EN gang før, da den var nyskrevet i september. Men jeg tenkte den tålte en reprise den også. Jeg har det ganske travelt både på jobb og privat om dagen, men vil gjerne legge ut noe jeg liker. Og DENNE liker jeg 
Bildet med peisen fikk jeg fra Annebe. For å ha en illustrasjon til novellen.
Og den nydelige tegningen har Natheless tegnet: Det passet supert, og gjorde noe eget med novellen. Jeg har siden fått bilde sendt i posten, og det skal snart opp på veggen her En samproduksjon dette )
#novelle #varme #kjærlighet
Lisbeth Pedersen: Takk <3
Ja det er vel viktig at du finner et ord som du “liker”, et ord du tror du klarer å lage noe ut i fra. Ikke lett nei
Men flink er du hvertfall
Lisbeth Pedersen: Takk for det
Moro er det jo. Men forrige gang jeg la ut et ord jeg ønsket stikkord på -ordet SKUMMELT- så klarte jeg ikke å komme i noen stemning som ga meg noe.. Det må liksom trigge noe hos meg… Men de fleste gangene får jeg til 
klemmer <3
Utrolig flott. Jeg er helt imponert over hvor flink du er til å sette sammen ord fra leserne
Klemmer
Det var en veldig fin novelle! Du er flink til å skrive
Bildene passet også godt med her <3
Så nydelig alt sammen; tekst, foto og bilde <3
Ja husker den, en flott historie du har skrevet! Du skriver så utrolig bra!
En veldig fin samproduksjon ble det også! Det er rart med det, en god illustrasjon skaper mer liv i teksten – og gjør at man får mer lyst til å lese!!
Historien er like herlig nå som første gangen. Og den er vakkert illustrert
Det er litt god stemning i den, samtidig som den er litt sår og så ender den jo ganske romantisk og godt. Ha dn herlig kveld <3
Kunne nok skrevet bøker du, vennen
Smiler.. den var minst like vakker og intens å lese denne gangen også
Like nydelig og vakker denne som første gang eg leste den <3<3<3
David Bowie er død....eg fikk helt sjokk,men da eg leste at han har vært syk så er det kanskje ikkje så rart at du har hatt mimrekavalalkade om ham i hele høst. Takk for alle minnene du har gitt og alle de fantastiske han har <3<3<3 hvil i fred <3<3<3
For en fantastisk historie:) Er det noe du ikke kan? Helt herlig å lese:) Ha en strålende dag:)
Flott tekst til koslig bilde.
Vakkert:) Du har talent!
Nydelig novelle, – den tåler absolutt en reprise!
Ellers var det trist å se at David Bowie har gått bort, men musikken hans lever jo videre, – vet jo at du har han som en av dine favorittartister. Ha en god dag videre!
Utrolig flott..
Det er så gøy når en klarer å sette sammen slik, og dette er du flink til.:)
Herlig alt sammen.
Novellen er nydelig <3 bildene likeså klem <3
Gøy med samproduksjon. Du er bare herlig til å skrive og det er bare godt å lese det om igjen. Tusen takk du vakre! Tegningen var deg vel fortjent! Klem fra meg.
Takk for ei fin novelle!
Det var en fin start på dagen, en kopp kaffe og en fin historie.
Ønsker deg en fin mandag Frodith! <3
En herlig novelle som jeg husker fra da du la den ut – og nydelig bilde <3
Så nydelig. En vakker historie, og ja, bildene passet så fint til, spesielt den tegnede tegningen. Ha en forrykende mandag da . klemmer<3
Den historien er så fin og bildet til Natheless er fantastisk og Annebe sitt peisbilde illustrerer historien godt
Superflott satt sammen <3 <3 <3 goodklæmme 