Ikke at det skjer ofte liksom…Kremt….Men av og til blir det sånn…i LITT stressende og masete perioder..At “noen” eller “noe” overtar kroppen min. Jeg går nærmest i Zombie-tilstand, inn i en matbutikk, og finner plutselig meg selv noen minutter senere stående rett på utsiden av butikken og “innhalere” sjokolade..Jeg spiser med begge hender…Simpelthen bare DYTTER inn i gapet, bit for bit, til det ikke en gang finnes papir igjen..
Og så våkner jeg liksom … “OOPS!! Hva skjedde?” Det renner små sjokolade-bekker ned munnvikene, og jeg har en rar smak i munnen.. Men det er da ikke min feil…Eller er det det?? Jeg må unnskylde meg LITT med at vi har elever inne på deltidsopphold nå, og at vi lager teater om en sjokoladefabrikk…Det MÅ være grunnen…Og ikke BARE at jeg har “ramlet på kjøret” igjen
“Hvis jeg fikk leve livet mitt om igjen, ville jeg ha det akkurat som det har vært. Jeg ville bare åpnet øyene litt mer.” (Sitat : Jules Renard)
Akkurat sånn ser jeg det. Ingen anger, ganske fornøyd med livet. Men med det jeg vet NÅ kunne jeg jo åpnet øynene enda mer, så hendelsene hadde blitt litt klarere.
Ha en fin dag, med åpne øyne, nesen framover og ingen anger <3
Jeg er egentlig MEST glad i advent…Styre og stulle med julekalender, små-handle litt i butikker.. Så lenge det ikke er HELT oppunder jul da…Dra på julemesse…osv. Men du som har kjent meg en stund vet at det ikke er HELT sant!! For jeg liker jo julaften og nissen spesielt godt også. Jeg er jo en hund etter gaver…Og jeg har stått med tindrende øyne som liten, og glant på juletreet..
Og så har jeg siden gjort det samme i voksen alder..
….før jeg har KASTET MEG under juletreet, og ligget der sammen med mine nieser og nevøer siden de var små og sprellet med beina..
Nå er de over 20 år alle sammen, og jeg kan ikke bruke de som alibi mer… Kaster meg helt enkelt alibi-løs under treet nå for tida…
Så altså julaften er grei den…. Men siden jeg ikke steller og styrer med duker, pynt, kaker eller mat, så blir mye av det som er jul ikke noe JEG bryr meg om egentlig..
Advent er som du vet en helt annen ting..Da blomstrer JULEFØLELSEN hos både små og store her i huset.. Da “baker vi”…
pakker gaver,
turner i ribbe-diskene i butikkene, lager julekort og
koser oss….
Og SNART er adventen i gang, så DET blir moro det!!
Dette var mitt lille bidrag til Matogkakeoppskrifter sin lille førjulskonkurranse, der vi skal lage et innlegg å skrive om hva vi liker best med hele jula. Og da så du altså MITT svar..
Gleder du deg til jul? Gleder du deg til adventskalenderen min?
Noen kjenner igjen denne overskriften og vet jeg har noen planer når den kommer… Jeg sier ikke for mye rundt dette “opplegget”, bare spør deg om litt HJELP:
Hva tenker han på? Hva drømmer han om? Hva spiste han til frokost? Hvem spiste han sammen med? Ble livet som han hadde tenkt?
Slike små spørsmål dukker opp, når jeg fanger intetanende folk på kameraet mitt med “spy-cam” – linsen. Jeg undrer meg over hvem de er. Denne mannen ble jo i utgangspunktet bare knipset pga capsen sin..Det er et av oppdragene jeg fikk, og dette er fra Annebe.blogg.no. : “Noen med hatt/caps”
Men når han først sitter der, og han faktisk ikke bare er EN CAPS, men en mann av kjøtt og blod, som ser ut til å sitte der å drømme litt…Ja, da undrer jeg meg litt: Hvem er han mon tro?
Da er nok et oppdrag gjennomført, og håper oppdragsgiveren er fornøyd
