Artig at det nå finnes gårder med langhalsede “sauer” der det en gang sto små, krøllete vesen. Disse har jo også vært krøllete, men var nyfrisert for anledningen..
Kjørte forbi Simonstranda, hvor DENNE karen er oppvokst, og nå står i et veikryss og blomstrer…sånn ca… (Ja…Ole Einar Bjørndalen…for den som ikke skjønte det)
Dro innom Blåfarveverket, tittet på området, tok noen stolper, spiste en is…
Og prøvde få kontakt med noen korthalsede “alpakkaer”. He-he…
Området rundt Blåfarveverket er flott!
Du store alpakka for en dag! Du store alpakka for en strålende helg! Kjenner jeg begynner å bli i LITT bedre form. Har vært mye gåing på meg siste månedene i alle fall, selv om det ikke er VERSTE kondistreningen
Fikk NESTEN en litt religiøs følelse da vi nådde toppen med Madonnaen med barnet. Himmelen var dramatisk mørk og det lyste ned med et veldig spesielt lys rett over statuen.
Noen ganger er det ikke målet som er det viktigste… Men selve veien. Det gjelder ikke bare når man går tur og skal til Madonna -statuen.. Jeg mener det gjelder i livet generelt også.. At man er litt oppmerksom på veien man går, og nyter den like mye som selve målet..
På vei ned fra Høgevarde forsvant tåken. Og de flotte fargene og den myke mosen virket bare SÅ fristende! Litt jording er godt, deilig å hvile litt og kjenne den myke mosen
Fine venninna min!
Jeg et jo FRYKTELIG spretten! Ikke bare jording jeg er god på
Ikke lett å få til at alle hopper i været samtidig…
Etter en natt i himmelsengen sammen med denne morsomme jenta, er vi klare for tur. Vi har sovet supergodt. Ligger helt stille og rolig som to pølser i brød, så forstyrrer hverandre overhodet ikke selv om senga ikke er den største.