Vi har vært på over en times trimtur. Stolpejakr! 18 stolper. Fullført Eggedal liksom 😂
En del annet å se på også så klart …
Troll så vi også
Og en litt dramatisk himmel er ikke å forakte til kvelds heller 😊
Snakker om ferie?
Skulle ikke jeg på ferie liksom?? Avspasere?
Joda…men vi tenkte vi måtte bo litt sånn at vi følte oss hjemme…ha-ha..
Vi bor på “lærerværelset”
Og som de lærerne vi er med ferie, så trenger vi jo litt luksuriøst på natterstid i det minste.. Jeg og Mammaen til Lille Supermann skal sove her.
Her er hoveddøra inn til oss…
I etasjen over oss er det et loft. Der er det salg på brukt interiør. Stille og rolig. Man tar kontakt med resepsjonen hvis man vil kjøpe noe..
Og du skal ikke se bort fra at jeg finner noe jeg må ha der oppe… 😉
Denne veska kanskje??
#borgerstuen #lærerferie
I farta!
Avgårde på mini-ferie.
Og rett inn i butikker og prøverom 😂 Litt kaffe og middag, før Eggedal får besøk av oss 😊I helgen skal vi besøke Madonna -statuen . Dette blir toppers.
Se deg ikke tilbake..
Det hadde føltes som en klam hånd hadde fått et stadig våtere og sterkere grep om henne. Livet i storbyen hadde ikke blitt helt som hun hadde tenkt den gangen, da hun kom ung og ambisiøs flyttende fra landsbygda.
Den gangen hadde verden vært et ubeskrevet blad. Hun hadde pakket sekken der hjemme, fylt den med alt hun ikke kunne være foruten, og strenet på lange bein ned mot togstasjonen.
Hjulenes dunking mot skinnene hadde laget en rytme med løfter i. Hun hadde sunget i takt med dunkingen, mens toget FOR av gårde på skinnene som liksom smalnet og ble til en spiss i det fjerne. Det var DIT hun skulle… Det var DER framtiden og det nye livet var. Storbyen med alle sine hemmeligheter lå der så forlokkende.
Hun hadde slengt beina opp i setet, latt blikket vandre over jordene som forsvant hurtig forbi mens hun tenkte et kort øyeblikk på det gamle livet hun la bak seg. En vond smak steg fort opp i munnen, ved tanken på det hun forlot, og hun bestemte seg for at det som hadde vært fikk være fortid. Hun skulle ikke ofre det en tanke mer. Hun skulle ikke se seg tilbake..
Det hadde vært sommer da hun ankom storbyen senere den kvelden. Oslo hadde dampet av brennhete fortau, svette kropper og grill-os fra parkene. Hun hadde hoppet ned på perrongen på jernbanestasjonen med all verdens forventning sitrende i kroppen. Den smekkfulle sekken hadde kjentes lett og kroppen hadde kjentes ung og sterk, der hun smilende hadde tatt fatt på bakkene opp mot sitt nye hjem, et kvarter senere.
Hun hadde kjent en følelse av frihet den gangen. Heisekranene, bygningsarbeidet, de høye blokkene som omga storbyen hadde fortonet seg som vakre tårn for henne i starten. De hadde vært en del av hennes eventyr. Hun var prinsessen, som ventet på å bli trollbundet. Og hun hadde latt seg trollbinde. Av sin nye jobb, sitt nye palass, sitt nye liv. Prinsen hadde dukket opp, samtidig med hoffet hun hadde fått. Og der andre så støy og en grå asfalt-jungel, så hun vakre melodier og en grønn perle. Livet hadde vært fylt av fornøyelser og rosa dager.
Hun visste ikke når det var livet hadde forandret seg.. Det virket som det ikke var noe gitt tidspunkt.. Det var mer som om følelsen av at hun ville kveles hadde kommet snikende innpå henne. En følelse av at noe var feil.. Prinsen hennes hadde tatt av kappen og hadde fått form som en alminnelig hverdags-mann, litt fraværende… Dagene hadde fyltes stadig mer opp av gjøremål som var NØDVENDIGE, enn de var ønskelige..A4-livet hadde satt sitt preg på palasset hennes, og de støvete by-vinduene hadde spor av renner, fra tidligere regnskyll… Det minnet om tårer som hadde størknet på kinn..
Nå satt hun her.. Tittet ut gjennom bilvinduet, sjekket blindsonen og syklisten som hun så komme der borte.
Den nagende følelsen av at noe var galt, hadde jaget henne hit.. I baksetet sto sekken fra den gangen, med alt hun ikke kunne være foruten. Hun var på flukt.. Det var et farvel..
Hun hadde lagt veien om hans arbeidsplass, for et siste lille glimt. For liksom å få bekreftet at det hun trodde stemte med virkeligheten….At den følelsen hun hadde kjent langt inn i margen…ikke bare var en fantasi, men grå og trist realitet midt i fleisen..
Hun satt her som en fremmed i sin egen kropp…spionerte på han som hadde kommet på hesten og tilbudt henne slottet.. Nå var slottet borte og hesten var bare en simpel gammel Fiat hvor hun nå satt og spionerte på han.. Refleksjonen fra speilet, verden i bakvendtland var akkurat så grå og støyende som livet selv hadde blitt.. Hun kjørte forsiktig framover noen centimeter..
Da så hun dem plutselig gjennom en åpning i sidevinduet.. En mørk bil kom glidende fram..Han satt i passasjersetet, med ryggen lent mot vinduet..Han så henne ikke…Hans øyne var låst på den lyshårede som satt i førersetet på den mørke bilen.. Den lyshårede kastet på hodet..Den lyshårede lo med røde lepper og hvite tenner… Den lyshårede hadde krone av gull og øyne som diamanter.. Den lyshårede hvilte hendene på rattet med lange, røde negler… Den lyshårede hadde prinsens hånd på sitt lår.. Han hadde igjen fått kappe…Men den skulle ikke lenger vaskes i hennes hus, DET var hun sikker på..
Hun manøvrerte bilen ned en sidegate..tok av til høyre og opp på motorveien.. Kastet et siste blikk i speilet på den grå bygningsmassen der bak, dro den fulle sekken fram i førersetet og bestemte seg for ALDRI mer å se seg tilbake..
Hun skrudde radioen på maks styrke, og nynnet prøvende til melodien som snek seg ut det åpne bilvinduet.
Det var sommer.. og det dampet av den stekende asfalten.. Det luktet svidd gummi og storby-støv… Motorveien lå der endeløs, svart og lang.. Bilen danset avgårde etter rytmer fra Bob Marley, siktet seg mot noe der framme…der veien liksom smalnet og ble til en spiss i det fjerne..
Det var dit hun skulle..
(Lufter denne lille novellen igjen, da jeg har fått en del nye lesere. Denne novellen ble skrevet i 2017, på stikkord jeg fikk av leserne mine da jeg la ut bildet over her og spurte hva de assosierte med bildet. Stikkordene fungerte på en måte som triggere, og plutselig føyk fingrene til Frodithen over tastaturet. Jeg har skrevet mange av novellene mine på denne måten. )
#assosiasjoner #stikkord #novelle #lesere #drøm #virkelighet #livet
En liten mini-ferie før den STORE!
Snart er jeg på vei igjen.
En aldri så liten langhelg førstkommende helg.
En aldri så liten smak på sommerferien, FØR sommerferien setter inn.
Reiser med søsters og Mammaen til Lille Supermann. Forrige gang vi var på tur sammen var i Stavern, med en venninne av søsters også. Denne gangen blir det oss tre.
Gleder meg veldig!! Vi skal blant annet gå Madonnastien.
Lånte bildet på Visitnorefjell
Så da er det bare å ta fatt på noen hektiske arbeidsdager igjen, før jeg fyker av gårde på torsdag ettermiddag 😀
Et liv som Frodith passer meg helt perfekt!
Ny dag- nye muligheter!
Nye muligheter, nye starter kommer ikke bare med mandagene…eller et nytt år..
Vel…i dag er det tilfeldigvis mandag, men mest av alt er det en ny dag.. Man våkner og kjenner at man lever. Og det skal man være virkelig glad for! Og så kan man ta resten derfra…
For meg ligger det alltid muligheter i disse nye dagene. Hvis jeg ikke trodde det gjorde det, så betyr det jo at jeg hadde GITT OPP på en måte… og det er langt fra hvordan mitt hode fungerer. Jeg kan kanskje ikke gjøre så mye med de helt STORE tingene her i verden, det ligger en del begrensninger der…MEN jeg kan så absolutt gjøre en del, ha noe påvirkning, ha noe å si, i litt mindre skala.
Jeg kan bety noe for noen, folk rundt meg. Kjente. Og litt mindre kjente. Og de kan bety noe for meg. Jeg kan utgjøre en forskjell i noens liv.
Det betyr mye mer for meg enn å skulle kunne rokke ved en hel verden. En hel by.
Litt småskala-kjærlighet gir livet mitt verdi. Gjør meg glad.
Jeg har kanskje alltid vært litt naiv, litt “enkel”, litt lettlevd, i noen andres øyne…
Vel…de om det!
Jeg er MEG, og jeg trives utrolig godt med å være akkurat det. Et liv som Frodith passer meg helt perfekt!
Skogstroll??
Av og til kan jeg være litt “trollete”… Ikke så VELDIG kanskje, men bittelitt rampete, kranglete og ikke alltid SÅ lett å ha med å gjøre. Selv om jeg som regel tror det selv…
Sånn er det vel med oss alle? Vi har flere sider enn bare EN liksom.
Selv de SNILLESTE AV OSS kan bli litt ugreie innimellom…i andres øyne i det minste.
Jeg har nok ikke så MYE troll i meg må jeg innrømme.
Nesten aldri sint. Ikke så veldig sur heller.
MEN…jeg kan bli ganske så irritert innimellom, når jeg synes folk tråkker over grensene mine på en eller annen måte.
I skogen derimot er jeg nok for det meste blid og glad. Og litt mer huldrete enn jeg er trollete 😉
Ble en liten photoshoot med den nye kjolen min altså…
Guffen gårdsgutt har fått en nevø…
Du vet hvem Guffen er?
Ja, han i Andeby…som bor hos Bestemor Duck.
Den byen som er full av onkler og nevøer, og ingen foreldre…?
I dag har jeg vært på tur til Ullevålseter, med Karidansen.
En fantastisk herlig tur.
Mye skravling, sol, kos, trening, mat, natur.
Og en hel haug med gjess med nevøer på slep…
Se på han lille under her da!! Så herlig! 😀
Nevøen til Guffen gårdsgutt i farta!!
Masse folk overalt, men ikke FULLT. For skogen er stor, og grusveien bred 😀
Niste på Ullevålseter smakte godt, før vi satte nesa mot Sognsvann igjen.
Litt fjas ble det også tid til underveis 😉
Har du hatt en bra søndag?
Smått og stort om Frodith
STJÆLT denne hederlig og redelig hos sjefskaninen på blogg.no. Eller han er vel den eneste kaninen i navnet… Så her er en liten oppsummering av noen små fakta-greier om Frodith, som startet hos Bunny.blogg.no og siden spredte seg rundt OVERALT på blogg.no
💐Ekteskap: 0
💔 Skilsmisser: 0
💍 Forlovelser: 0 ( trenger ikke det når man lover inni seg 🙂 )
🍼 Barn: 0
👵 Barnebarn: 0
🐩 Husdyr: 2 – hvis tøyrottene Salt og Pepper kan telle med her❤️
🚑 Operasjoner: Jepp. Operert for skjeling som 4 åring. Og fjernet skjoldbruskkjertelen som voksen og en cyste.
✒ Tatoveringer: Nei…aldri hatt lyst på heller
💎 Piercinger: Hvis ørene gjelder, ja. Og kunne tenkt meg en i nesen, men lurer på om jeg er for “gammel”
🔫 Skutt med pistol: Nei, verken skutt selv, eller blitt truffet
✋ Sluttet i en jobb: Litt usikker her… Hadde perm fra min nåværende jobb et år, for å prøve en annen jobb. Og den ANDRE jobben sluttet jeg jo i etter et år…Teller det? 😀
📺 Ikke sånn at noen har sett meg tror jeg… Teller det med lyd? Jeg var publikum en gang, men tror ikke det ble filmet ut mot publikum, men jeg VAR jo på programmet… Hm…
🌅 Vært på en øy: Ja, massevis. Noen i Norge. Bodde 5 uker på Hudøy, som leder på feriekoloniene. Og har vært på en HAUG i Hellas…
🦌 Kjørt på ett rådyr: Nei, kjører ikke bil, har ikke lappen en gang… Har så vidt SETT et rådyr “live” jeg..
😥 Grått over noen: Ja, mange ganger
❤ Blitt forelsket: Ja, og aller mest i Hr Frodith <3
😪 Sett noen dø: Ja, pappa. Det var veldig trist, og en litt spesiell opplevelse når livet “slukker”
🇺🇸 Vært i USA: Nei. Ikke hatt lyst heller.
🚑 Kjørt i ambulanse: Ja, en gang. Satt oppreist, sammen med venninne. Vi hadde “taka” med bil. Men var egentlig i fin form.
🎤 Sunget karaoke: Så vidt en gang, sammen med flere andre på scenen.
🏂 Kjørt utfor/slalom: Ja, slalåm. Men skal ikke påstå jeg KAN det. Og er 25 år siden sist. Og kjørte bare et par-tre sesonger da også.
🎿 Kjørt på vannski: Nei, og det blir nok aldri noe av heller. Er for svak både i armer, bein, mage og hele kadaveret 😛
❄ Gått på skøyter: Ja, hadde danseskøyter som liten. Har også stått mye på rulleskøyter/rollerblades som voksen.
🏄 Har surfet: Nei
🚲 Kjørt mc: Nei
🐴 Ridd på en hest: Som liten satt jeg vel på en i en dyrepark. Som voksen: NEI. Men det har jeg egentlig satt som en utfordring til meg selv at jeg SKAL en gang. Men noen må holde den fast/! Hardt!
😵 Nesten dødd: Nei
💪 Trent på treningssenter: Ja, så vidt noen sesonger 😀
🚔 Kjørt i baksetet av en politibil: Nei. Også i min periode med mange demonstrasjoner unngikk jeg dette. Jeg var en lydig demonstrant… Var med så lenge det var lov, og gikk hjem når politiet sa fra. Jeg fikk sagt fra hva jeg mente likevel 😀 Nå har Salt og Pepper overtatt demonstrasjons-aktiviteten og uten å bli arrestert…
Sånn, det var litt om meg… Noe du ikke visste?
Pinseplaner
Pinsedag
Perfekt! Positiv pike. Promenering på planen
Ingen inne-sitting. Ingen is-spising. Ingen innaktivitet
Nei…NÅ nok nedbryting av nevroner..
Solen skinner. Skogen skriker: “Solfrid – sett skjelettet i sving!”
En etterlengtet erfaring eh? Eventyr? endring i energi? Elg?
Dagen demrer. Duene danser. Dovne “dagen-derpå-dødelige” deklamerer dikt..
Aktivitetsnivået akselerer. Asfaltjungelen avsettes. Adamsdatter abdiserer:
Gåtur gjeninnsettes. Glødende, gul “godklump” glitrer. Grønne grener griper godmodig. Gleden gror.
God pinsedag!