Fin start på den nye turen. Tur til Grebbestad, kafe og butikker, innom Falkerød gård, tilbake på hytta, jogget en liten tur og så ble det middag. Fisk. Nam 
Søta bror
Er det snillhet..
Er snillhet en ment snill handling, eller er snillhet når noen opplever noe som snilt?
Er det slemt når det er en ment ond handling, eller er det slemt når noen opplever det vondt?
Hvor ofte har man ikke hørt ordene: “Jammen jeg mente det jo ikke sånn!”
Nei, men sånn ble det oppfattet.
Frodith filosoferer videre …
Små snygga och mysiga fjäriler..
Da åker jag!
Første stopp er rett bredvid Grebbestad. En overnatting hos brorsan. Der skal vi simma, plukke blommor, finne fjäriler på marken og kanskje en og annen igelkott 
Hoppas dagen din blir full av små, mysiga upplevelser!
Livet…for de fleste av oss
Det kan vel være sånn noen ganger for de fleste av oss, at det føles som vi får verden i hodet..
Jeg har det rimelig bra om dagen jeg, det skal ikke stikkes under en stol. Men jeg vet om folk som IKKE har det så bra. Og for dem kjennes det nok ikke så greit. Selv om jeg selv ikke har det sånn akkurat nå, så går det jo an å tenke litt på hvordan de har det.
Da passer et av sitatene jeg laget for noen år siden ganske godt. Sånn tenker nemlig jeg at det er:
Frodith blir matblogger!
Ja…nå har jeg stått her ved grytene halve dagen. Ingrediensene ble kjøpt inn etter nøye planlegging. Oppskriften egenhendig kreert etter å ha testet ut ulike smaker gjennom lang tid.. Og nå skal det bli bilder og oppskrifter i lange baner framover…. TULLA!!!
Ha-ha..Ja du som har kjent meg en stund skjønte nok at dette var en fleip. JEG lager jo ikke mat! Kan ikke…Eller VIL ikke …?
Men av og til går jeg og Hr Frodith ut og spiser. Innimellom går vi OFTE ut og spiser, for å avlaste ferdigmat-produsentene… Nå var det en stund siden. Og vi tok egentlig en liten lunsj, eller tidlig middag.. Salat kan spises uansett klokkeslett. Koste oss litt i sola etterpå.
Nå regner det litt, og det skal komme mer.
Og i morgen legger jeg ut på ny tur, så kofferten må igjen fylles av rare plagg…
Ja du husker dette innlegget? “Den umulige oppgaven” Da skjønner du hvilke vanskeligheter jeg står ovenfor
Hvem sitter med fasiten?
“Vår vurdering av andre mennesker sier mer om oss enn om dem.”
(Sitat: Jean Antoine Petit-Senn)
Dette er litt mer i samme gaten som det jeg skrev i går.
Det handler ikke nødvendigvis om MEG, selv om tegningen er meg liksom. Jeg tenkte mer generelt da jeg skrev og laget denne:
Vi har vel alle vært borti at noen mener mye om andre. Noen gjør det bak ryggen på folk. Andre gjør det helt åpenlyst. Vurderer andres måte å være på.
Vi har vel alle selv vært den som satt der med vurderingsblokka og mente noe om andre. Enten bak ryggen på dem, eller helt åpenlyst. Vurdert dem.
Det gjør det ikke akkurat noe bedre, at vi selv har vært der. Gjort det.
For hvem sitter egentlig med fasiten på hva som er riktig?
Halvfullt? Eller halvtomt?
En del ting i livet endrer seg etter hvordan man velger å ha fokuset.
Noen ting er IKKE sånn, det bare ER skikkelig dritt, man blir sparket beina under. Men en del ting er i mine øyne slik at det kommer an på hvordan synsvinkel man velger.
En dag kan inneholde både gode og dårlige hendelser. Hva får mest vekt gjennom dagen? Det gode eller dårlige? Og når kvelden kommer og du skal oppsummere? Var det en god dag eller en dårlig?
Noen menneskemøter kan være litt av hvert også. Førsteinntrykket kan være dårlig, men noe endrer seg fordi du gir det sjansen. Du bestemmer deg for å endre fokus. Gi folk en sjanse. Og kanskje en til. Til syvende og sist gir kanskje dette at man ikke gir opp best utbytte til slutt. Både for den som fikk en ny sjanse, OG for en selv. Bitterhet er sjelden godt for kroppen, hjertet og hodet.
I dag er det en ny mandag. EN uke av ferien er brukt. Jeg har TRE uker igjen.
Så… er det snart hverdag igjen?
Eller har ferien nettopp begynt?
Er glasset ganske fullt?
Eller tømmes det i en rasende fart?
Jeg velger: Nesten helt fullt!
Jeg drar på ny tur i morgen, til en plass jeg aldri har vært før. Det blir skikkelig moro! Hvis jeg vil det sånn! 
Det meste handler om hvordan man ser på det…
Hamsterkinnenes og hakeskinnets “advokat”
I tider som disse hvor det er mye fokus på utseende er det viktig med noen talspersoner for hamster-kinnene og hakeskinnet!
Det er nok av “påtalemyndigheter” som vil dem til livs, så her kommer forsvaret…
Når hamsterkinn, hakeskinn og rynker daglig står “tiltalt”, og hvor dommen som oftest ender opp i det samme: botox, restylane eller kirurgi, eller minimum iherdig retusjering på sosiale medier, så er det viktig at forsvarsadvokaten kommer på banen:
Kan du ikke se at det er FINT med hamsterkinn? Vi skal da ikke alle se HELT like ut?
Kan du ikke se skjønnheten i rynkene rundt øyne og munn, som viser deg at jeg har levd noen år?
Kan du ikke se det fine i hud som har vært med hele VEIEN…?
Kan du ikke skjønne at skinnet under haken, og skinnet på halsen, TRENGER jeg? For å kunne bøye denne eviglange halsen både hit og dit…
Kan du ikke forstå at JEG synes jeg er fin likevel, akkurat sånn som jeg er??
Vel, det synes jeg i alle fall!
Hilsen hamsterkinnenes og hakeskinnets advokat: Frodith
(Tok en liten reprise på denne … En påminner til meg selv og andre om at vi er fine som vi er alle sammen… Også med hamsterkinn… :-D)
Jakten på små menn- resultatløs…
I dag fikk jeg jaget meg av gårde på trening. Litt trening er bedre enn ingenting tenkte jeg, da jeg tuslet nedover. Ryggen var litt vond, men det betyr ikke at ikke armene kan trenes, ikke sant?
Etterpå skulle jeg møte Ingrid. Hun har jo bodd en stund i byen men ikke så lenge som MEG! Jeg er jo lommekjent med hvert gatehjørne omtrent. Har jo bodd her i over 20 år… Tenkte derfor det var koselig å vise henne noen av kafeene “mine”. Det ble kaffe og croissant på veggis-kafeen min. Det er litt dårlig utvalg der om dagen uten at jeg vet hvorfor, men vi fant da noe som kunne spises. Skyggefullt og svalt var det også der.
Vi var en tur innom Eftir. Det er et konsept som er kafe, klesbutikk (gjenbruk og omsøm) og kunstbutikk i en og samme plass. Ingrid hadde ikke vært der, så gøy å få vist henne dette også.
Så var det tid for å jakte på små menn!!!
Ingrid var HELT klar! Hun visste hva jeg snakket om.. Vet ikke du?
Disse vel, som sto i Teatergaten…
Planen var jo å vise Ingrid dem, for hun har ikke sett dem. Men da vi kom fram var de BORTE-VEKK!! Veldig synd!
Men jeg så dem i fjor, som du ser på bildet. Og jammen er jeg glad for at jeg fikk sett dem før de forsvant.
Vi hadde en fin tur likevel gjennom gater som gir følelsen av “gamle dager”.
Og vi fikk da med oss et annet kunstverk: “Fredens hage”. Digert spraymaleri som er rett utenfor gamle Deichmanske.
Enda en kafetur, og noen gode samtaler senere gikk jeg glad og fornøyd hjemover.
Påfyll av både natur, kultur og gode timer med Ingrid <3 Selv om det ble NULL små menn