Det er sant…Alle faller vi litt i bakken av og til…går på snørra… Alle får vi skitt i ansiktet..får oss en på tygga på en måte..
Alle får vi lyst til å bare bli liggende der på bakken, med jord i ansiktet og grønske på knærne..
Og kanskje er det riktig at vi GJØR akkurat det.. En stund.. Sutrer litt, og kjenner litt på hvor vondt det var å falle, få blåmerker, på knærne grønske på klærne og bakken i ansiktet..
Det som imidlertid ikke gagner noen…og aller minst en selv..er å “gro røtter” der man falt.
På et eller annet tidspunkt, og egentlig jo før jo heller, er det viktig å reise seg igjen. Gjøre en skikkelig kraftanstrengelse… Komme seg opp..Børste jord av klærne. Tørke vekk tårestrømmen.
Ta fatt på veien videre…
#livet
6 kommentarer
Hmmm – fine tegninger! Du er tøff tror vi – du børster av deg og kommer deg opp! Gode klemmer <3
Det er sant… man må ha lov til å være trist og lei seg.. men så prøve å lage seg noen lyspunkter som gjør at man kan ha fine dager igjen …
Fine tegninger som sier mye… Klem til deg <3
Så viktig, og så sanne ord. Det er bare å se på små barn, de blir som regel ikke liggende så veldig lenge. Men litt trøst, og plaster på såret gjør godt.
veldig sant,noen ganger detter en igjen og igjen ,men opp og hopp livet skal gå videre :=) ha en fin dagd da
Veldig sant
vi gjør vårt beste 
Veldig godt bilde på å møte motbakker/få seg noen skrubbsår i livet.
Det er så viktig å unngå å slå røtter der men har “slått seg”. Innimellom kjenner jeg på ømme punkter etter et “fall” og noen ganger kommer såre følelser tilbake dersom jeg opplever noe som “minner om”… Men å gro fast i det = stillstand.