Ute regner det. Det er ikke akkurat så mye å rope hurra for egentlig, rundt om kring. Men…Det regner ikke inni meg.. Jeg har det ganske bra, tross fremdeles nesten daglig hodepine og et stort hull der enhjørning-hornet mitt satt.. Jeg er fremdeles en “fargerik hest” nemlig. På innsiden. Med tro på at ting ordner seg. Etter hvert. Både her og der. Det kalles vel optimist? Eller positiv i det minste.
Snart er det vår. Snart er regnet deilig og varmt og noe vi ønsker velkommen enkelte dager. Snart skinner sola og sommerfuglene flakser om kapp med meg og sommerkjolene mine. Snart ser jeg lengselsfullt etter iskremen som går forbi i hånden på en jente litt mindre enn meg selv.. Snart…
Men enn så lenge så koser jeg meg med å sitte i vinduskarmen å titte ut på det kalde regnværet, gå en tur i butikken, besøke jobben eller treffe noen til en god samtale de dagene hodet ikke plager meg for mye. 🙂
Jeg syns det er litt koselig med regn jeg nå 😊 I stedet for snø. Det gir vårfølelse 🌷😊
Fortsatt god bedring 🫠
Helt enig. Liker bedre at det regner enn snør. Ferdig med snøen nå!! 😀 Takk 🙂
Jeg er sikker på at det hjelper på alt når du evner å tenke positivt! Og den hodepunen får værsgo forsvinne til våren! Den er her jo snart🤗
Jepp, bort med den! 🙂 Ja, det hjelper i alle fall ikke med negative tanker. Så man får dra seg opp, og prøve å snu fokus 🙂 Om det ikke hjelper på fysiske sår og nerver i klem, så hjelper det i alle fall på humøret i seg selv. He-he. Og det er jo det som skal bære oss gjennom dagen. Ja, i tillegg til kroppen også da.. 😉