Jeg KAN være klok!
Kanskje nesten den klokeste du kjenner til og med…. 
Jeg kan ha kloke ideer, og ordtak på lur, som kan være LITT av en rettesnor på hvordan man kan få det bedre her i livet.
Jeg har stor selvinnsikt og egentlig ganske så god selvtillit og selvfølelse.
Jeg kjenner derfor til både mine styrker og svakheter. Liker mine styrker, og bruker dem for alt de er verdt, for å få et bedre liv, og om mulig bidra til at noen andre kan få et bedre liv også.
“Svakhetene” mine er jeg ikke SÅ glad i så klart.
Jeg VET om dem, (Jeg sa jeg har selvinnsikt!), men fra å være veldig flink til å kjenne meg selv er jeg SKIKKELIG dårlig på å klare å endre enkelte dårlige mønstre.
Noen saker er jeg flink til å snu på. Dårlige dager er jeg ganske flink til å snu. Jeg vet hvordan. Jeg blir ikke gående lenge å surre med dårlige tanker. Så jeg er sjelden LEI MEG lenge av gangen.
Men som du vet: Jeg er kanskje verdens dårligste til å få gjort noe med sånne “grue-seg-til”-saker og stressrelaterte ting. Jeg vet om dem. Jeg vet det er idioti å grue seg. Da får man bare problemene to ganger i stedet for EN, HVIS de skulle vise seg å bli noe problem. Og blir de IKKE et problem, så er det jo bare bortkastet tid uansett, å ha gruet seg.
Jeg er en voksen og klok dame, med masse erfaring! Hvorfor driver jeg med dette tullet!
Og det er ikke det at jeg blir lei meg av det. Skaper ikke noe tristhet. Men de skaper rett og slett fysisk hodepine. Så jeg VET jeg må ta grep. Og jeg vet noen løsninger på enkelte ting, som vil jage vekk noen av de små grå sommerfuglene og senke i alle fall EN av de høye skuldrene. Så om jeg ikke får fjernet ALT, så skal i alle fall ikke noen komme her å si at jeg ikke PRØVER.
Jeg KAN nemlig være klok, selv om det tar litt tid å få klokheten ut i handling på egne vegne
Jeg kan være slik også. Grue og glede for noe som skal skje::
Det er ikke noe vits, men det er lettere å si enn å få gjort noe med det
Kjenner meg igjen, og utsetter gjerne ting i det lengste om jeg gruer meg til det eller det er vanskelig. Som nå i forrige uke hvor jeg til slutt måtte fylle ut og sende inn reiseregning i siste liten, puh
Ja, sånne ting. Telefoner er enda verre
Gjenkjennbart. Jeg kan utsette selv små ting som jeg gruer for. En gruing som i grunn er ubegrunnet. Det er ikke store ting som endrer livet drastisk eller noe slikt. Men små ting som ligger der og murrer og lager stress, fordi jeg burde….
I går fikk jeg rydda opp i to slike ting. Gikk veldig bra og var egentlig relativt raskt gjort når jeg bare satte i gang. Men du hvor lenge jeg har utsatt en av de.
Så du er ikke alene om å grue deg for selv helt små ting.
Jada, sånne småting er ille nok. Ta en telefon til et offentlig sted, sånne ting. Tullehøne…jeg altså. Men skjønner vi er flere
Ja kjenner meg igjen der…. og snakker meg selv opp opp opp og like fort ned ned ned… er klok, selvsikker og alt – men grue meg er jeg i allefall ekspert på! klems
Ja, jeg kjenner jo deg ganske godt Mette
Og vet hvilke mange styrker du har og hvor klok du er. Men da er vi altså like der, på det å tulle til med gruing og sånt. God klem 
Jeg tror nok du er veldig klok, har selvinnsikt og er veldig reflektert. Endringsevne er faktisk vanskelig for de aller fleste, og mangelen skaper masse bekymringer det aldri blir noe av. Jeg har stadig en Heidi-peptalk der jeg må ta meg sammen på akkurat slike ting. Nyt dagen, Frodith
Det hjelper faktisk å høre at vi er flere
Føler meg ikke SÅ alene.. Nyt dagen du også 
Noen ganger kan det være skikkelig vanskelig å ta grep, selv om man vet veldig godt hva man kan og bør gjøre. Det er bare så “vanskelig” å gjøre det man egentlig vil gjøre…
Ja, å vite, og å få gjort noe, to helt forskjellige ting
ja slik er du ,men det å grue seg er noe vi alle gjør ,det går som regel bra men det sitter der uansett ,sånn er livet og jeg synes du takler det meste på en god måte ,ha en fin dag
Jo, jeg kommer meg gjennom, takler det på et vis, og er glad etterpå, for ting går som regel fint. Men fysisk så tar det på skuldre og hodet. Merker det mer og mer fysisk…