Ja…det er vel ingen “bombe” sier kanskje du?
Neida…sikkert ikke, men likevel et interessant fenomen.
Noen ganger er jeg den yngste du kjenner! Jeg kjenner lekenheten inni meg, OMTRENT som jeg gjorde da jeg var 6 år. Jeg kjenner sommerfuglene kile, og fantasien blomstre og gro på en måte som overgår de små 6-åringene sin nesten..
Da kan de “voksne” himle litt med øynene og lure på om jeg aldri skal bli voksen selv. Så fortsetter de sin diskusjon om hvilke gardiner som er finest, hvordan dukene må vaskes og andre slike ting som interesserer meg midt i ryggen…
Noen ganger er jeg skikkelig gammel… Når jeg sitter og gror hårruller i sofaen på natterstid, fordi de UNGE sitter og hyler nedpå øl i bakgården med et stemmevolum som ikke passer gamle damer. Jeg er gammel som Metusalem når jeg får fnatt hver gang det dukker opp noe digitalt som jeg ikke lærer intuitivt, men IGJEN må ha hjelp til av “ungdommen” rundt meg..
Noen ganger er jeg bare UNG!
Når de 20 år yngre kollegene på jobben sitter og gir meg veiledning om hvordan jeg skal gå fram hvis jeg vil “flytte hjemmefra” (les: skaffe oss selveid leilighet)
Når jeg klipper håret “pinnekort” på hver side av hodet, såkalt “undercut” slik at jeg kan ha “viking-look” jeg også, sånn som andre unge…(arkivbilde: undercuten er vokst lang…)
Jeg kjenner meg ung når jeg ser at alder er ingen hindring for nesten noe som helst egentlig..
I dag er jeg sånn midt på treet! Rundt 30.. Som jeg pleier… 
Hva er din mentale alder? 
Endrer den seg i ulike situasjoner?
Denne teksten er en delvis repost av et tidligere innlegg. Jeg var inne hos Keb, som hadde bursdag i går, og som snakket om å være midtveis i livet. Ble litt inspirert til å snakke om alder i dag.
Hihi, jeg tror min mentale alder også er ung…… liker å leke, liker å tulle………. ikke så glad i voksen-ting…
Oppi hodet føler jeg meg som i 30-årene sånn stort sett.
Men merker jo på kroppen at jeg er litt eldre, dog ikke så mye som jeg er synes jeg. Er heldig og sluppet unna all slags vondter hittil. Rart å tenke på at da jeg var barn, så var 57 år som jeg er nå, veldig gammelt.
Kroppslig føler jeg meg innimellom veldig lett, spretten og bare ung. Andre dager føler jeg meg som 80
Hei og hå, skjønner ikke bæra av hva du prater om….
Joda, og jeg kan bekrefte at den aldersjojofølelsen vedvarer. Det er bare å forestille seg, hva dere ungdommer- som av tog til kjenner dere som seksti-åringer vil føle, når dere nærmer dere åtti. Dæven, det er greier det, såderforsåtenk!! 
!
Du nærmer deg da ikke 80!!?
Tjaa… tre år til så er jeg der, det er da nær nok
nå fikk jeg bare se det første og siste bilde,resten var kvite ruter ,men du beskriver jo godt så det går greit :=)) noen ganger føler jeg meg nok litt yngre enn jeg er ,men kunne nok jobbet litt mer med den saken
Takk for at du sa fra om bilden, endret nå
da skal eg gå inn og se en gang til
se det ja ,skikkelig tøffe bilder,du er flink og fotogen
Jepp, den alderen min forandrer seg stadig, og glad er jeg for det. Klemsiklem.)
Ikke sant, forandring fryder
Alder, ja, varierer hos meg også. Men kroppen har blitt alt for gammel, pga sykdom. Oppi hodet kan jeg fortsatt være barnslig og leken, tulle masse, men heldigvis har jeg fått med meg visdom på veien også.
Greit med litt av hvert
Det er vel hvilken tid på døgnet og hvor jeg er og hvem jeg er sammen med. Ha en fin dag:)
Hvilken tid på døgnet, den var fin egentlig
Jeg får ikke mer moro enn jeg lager sjøl. tenker jeg. Og hvis jeg har det gøy så må gjerne andre le eller gremmes og kalle meg barnslig
Fint å kunne underholde
Fin med undercut!
Hmmm min alder…. oppe i hodet ligger jeg nok på jamna rundt 30 – for det var da jeg følte jeg på en måte blei litt “voksnere”
Jeg føler av og til jeg gjør ting en på snart 60 IKKE burde gjøre… men det er jo egentlig bare en selv som bestemmer – så får de andre underholdningen liksom .- og noe å snakke om hehehehehe
klem
Ja, det var gøy med undercut, men jeg sparer nå altså
Ikke sant, vi er underholdere 