Jeg leste noe i dag et sted, om at noen mennesker skinner mer enn andre. I mine øyne kan alle skinne, omtrent like mye. Det gjelder bare å SE det. Jeg kom på at jeg skrev noe om dette for et par år siden:
Noen ganger kjenners det som man går i ett med tapeten..
Noen ganger føler man seg nærmest usynlig.
Noen ganger kjennes det som ingen hører hva man sier,
selv om det virker som man roper.
Noen ganger kjennes det som det er litt mørkt rundt en,
selv om sola skinner inn gjennom gardinene
og slåss med lampelyset om plassen i rommet.
Noen ganger ser noen deg, når du er i ferd med å forsvinne.
Noen ganger er det noen der som hører hva du sier, selv om du så vidt åpner munnen.
Noen ganger kommer noen med lommelykten akkurat når det trengs,
gjør deg synlig igjen, og lyser opp veien foran deg.
Noen ganger kan DU være den med lommelykta 🙂
Husker dette og det er godt å bli minnet på det igjen. Fram med lommelykta. Du skinner! Klem 🙂
Det er så fint beskrevet! Kjente det i hjertet🤗
Det er helt sant altså 🥰
Ønsker deg en superfin søndagskveld ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Så sant – og så godt å kunne lyse opp for andre – og så godt at noen kan gjøre det for meg! <3
Kanskje er det ekstra viktig å huske på det du skriver helt til slutt: Være den som innimellom lyser opp andres dag. Det er ofte ikke så mye som skal til for å utgjøre en forskjell. F. eks et smil…eller et “takk”…
Ja, fint å lyse opp veien for andre, og noen ganger kommer noen og lyser opp for meg eller deg. 🤗
Det er så sant <3