Ensom hang den der…
Stille…Tvunget til ro…. Ikke et pust…Ikke en bevegelse… Ikke en lyd…
Lyden av forstummede barnestemmer var intens…
Vibrasjonen fra manglende barnesteg likeså…
Usynlige spor i sanden gjorde ensomheten enda verre…
Ingenting er så ensomt som en huske…alene…
(En liten reprise på et dikt jeg skrev til et av bildene mine i fjor. )
#dikt #foto #ensomhet
Jeg tror at når man finner hverandre her inne på blogg, så kan vi skape magi. Og i HVERT FALL bli kreative.. Vi finner fine folk man lærer å kjenne, og alle har masse ting de kan.. Noen kan skrive og noen kan tegne. Andre igjen er flinke med foto, eller er flinke med folk. Og sammen kan man av og til lage flotte greier.
I går var det poesi i Galleri Frodith, laget av deg og de andre… til MINE bilder… Før har jeg laget noveller, til stikkord jeg har fått av leserne mine. Og jammen har jeg ikke et par ganger laget dikt til bilder jeg har stjålet av leserne mine også!
Utifriluft hadde et nydelige foto her en dag, som innbød så veldig til å lage et dikt til. Og jeg fikk tillatelse til å stjele det. Så igjen…en samproduksjon. Jeg lar meg inspirere av dere, hver eneste dag <3
Lar du deg inspirere av andre her i blogg-blokka? 🙂
#dikt #foto #inpirasjon #utifriluft #samproduksjon
Livet
Er ikke enkle steg på en rett sti..
Er ikke en glatt trestamme uten krøllete grener og kvister..
Er ikke en blå himmel uten skyer..
Er ikke en rose uten torner…
Livet
Er glatte laken EN dag…En seng full av smuler den neste
Er silkemyke blomsterenger til å rulle seg i… med en skarp stein i enden man må passe seg for
Er harpetoner som treffer øret i varme morgentimer… og rustne bremser som hyler truende i mørke kveldstimer.
Livet er
DINE skritt
#dikt #skogen #livet #tanker #tankefull
#fredag #favorittdag #farger #glede #fri
Hvilken dag er din favorittdag?
Hva synes du om torsdagene?
Er du trøtt om mårran?
#dikt #torsdag #tegning #trøtt #tregt
Siden jeg la ut 3 bilder i går, og fikk så fin respons på at folk laget dikt til bildene mine, så tenkte jeg å ta en reprise på teksten JEG laget til dette ene bildet. Det ble skrevet for ca 2 år siden, og på bakgrunn av stikkord jeg fikk av leserne mine. Så denne novellen er på sett og vis et samarbeid mellom meg og leserne mine på den tiden… Så her er en reprise på:
“Morgengry”
Tassende føtter på plankebordene… inn i ullsokkene, og gummistøvlene… Vindjakken lett slengt over skuldrene…..
Skynde seg ut….må tisse… Lett damp ut av den åpne munnen…som små tåkedotter.. små vanndråper i lufta…ikke regn…men vått likevel…rått…
Ikke en lyd…sola på vei opp…
Da ser hun det… Nesten som penselstrøk… Som om Tidemand & Gude hadde vært der på natterstid og malt det hele… Et eventyr.. Litt Trolsk…litt mystisk.. fortryllende…
Hun står helt stille…en fisk vaker i vannet, og små ringer brer seg, en kort stund…så er de borte… Et rådyr kan skimtes, såvidt pustende, halvt i skjul bak et tre..
Hun kjenner en ro… Rører seg ikke, i frykt for å lage endringer i bildet..som er blitt malt… De røde høstbladene, ligger som en skarp kontrast på bakken mot den grå rimete bakken.
Hun tenker på drømmen sin…om sin egen lille øy… med et tårn…hvor hun klarer seg med fiskestangen, der alene, båten har forsvunnet… og hun er alene der på øya…og må klare seg til hun blir funnet…. Hun filosoferer over livet og hvordan det er blitt…. og tenker at livet var enklere…før… da hun var yngre….Hun tenker på Muumitrollet og de gode følelsene DET hadde gitt…den gangen….Nå er alt blitt annerledes…
Så kvepper hun til igjen… våkner av drømmen der hun står…En fugl skriker lavt…som om den skjønte at bildet ville bli endret om den laget for mye uro… ETT kort skrik..så blir det stille..
Sakte trekker hun jakken tettere omkring seg… Det kjennes som om det blir kaldere i luften… Hun hutrer lett.. Ser langt utover vannet… ser igjen store ringer i vannet… Vannet er blitt mørkere… Det er dypt..og ringene brer seg stadig lenger ut… Likner ikke den lille øya litt en veldig stor skilpadde…? Fra en helt annen periode….Hårene reiser seg på armen, og hun trekker jakken enda tettere om seg.. Svake plopp høres i vannet… og hun aner at dette må være en STOR fisk…. om det er en fisk i det hele tatt….
Tåkedottene blir flere…og tettere…. De nærmer seg henne som står der i vindjakken, nattkjolen og de tykke ullsokkene… Vannet er nesten svart nå… Jakken hjelper ingenting… Hun er blitt våt i det lange håret…Det kruser seg rundt ansiktet… fuktig… Hun blir trukket nedover mot det mørke vannet..nærmer seg med små skritt… motvillig… som om noen trakk henne… Hun vil ikke lenger være der… ønsker å snu… Noe drar henne likevel framover…Små, sakte steg… som på puseføtter…. det er umulig å høre skrittene hennes… Øynene ser langt ned i det mørke vannet…. I avgrunnen.?…Er det ikke noe der nede?……noe som beveger seg.?… en grønn skikkelse….? Kunne det være…?
Hun blir stående… som forstenet…kan ikke røre seg…. Håret i store flak nedover ryggen…Lar bare hendene henge slapt ned langs siden…venter på det som skal skje…. Og der helt nede ved kanten av nattkjolen hennes, nede ved anklene hennes…..kan man se den litt buskete enden av halen som stikker ut…
(Jeg åpner muligens Galleri Frodith til helgen for en liten poesi-aften. Invitasjon kommer :-))
Ha en fin dag <3
#novelle #bilde #foto
Av og til kan verden forandre seg en del…
Fra å være ganske lys og vakker.. Med hele LIVET foran seg..
Liksom litt håp i hver minste sving…
Og energi i hver krik og krok…
Så plutselig en dag har ting forandret seg litt… Og blitt ganske så underlig…
Rett og slett litt rart…
Lyset har blitt mørkere..
Energien er liksom litt slapp…
Og håpet sitter bortpå der på gjerdet og dingler med beina…
Det er blitt høst…
Da gjelder det å finne fram lommelykter…
Og fargestifter…
Og gjøre det man kan best….
Nemlig å forandre seg bittelitt selv…på innsiden…
Slik at mørket blir lyst…
Piffen klatrer..
Og håpet hopper ned av gjerdet, for å gi deg en HIGH FIVE…
Slik at litt grå dager…igjen kan bli..
….dager fulle av vår….
#dikt #høsten #verden #livet #forandringer #
Hvis jeg var et kunstverk….
..så ville jeg antagelig vært gatekunst…
En fargeglad liten sak som hang ute…tilgjengelig for alle…
Som de kunne gå forbi og nikke fornøyd…
Et lite bilde som MENTE noe, og helst på en enkel og åpenbar måte…
Hvis jeg var et kunstverk..
…hadde jeg nok ikke vært et tradisjonelt bilde, hengt i ramme…
som støvet ned inne bak lukkede dører på dyre gallerier….
Heller ikke hadde jeg vært et høy-kulturelt og prisbelønnet modernistisk
bilde…
….som hang bak glass og sperringer, og såkalte kunst-kjennere sto og stirret
på i timevis mens de nikket megetsigende til hverandre…
Nei……hvis jeg var et kunstverk…
..hadde jeg garantert vært gatekunst…
Et bilde som fikk deg til å tenke litt og smile, selv når det regnet…
Et bilde som ga deg noe… selv uten at du betalte et øre for det…
Et bilde som hang der for ALLE….
Hvordan kunstverk hadde du vært?
Et bilde? En skulptur? Modernistisk? Klassisk?
#kunst #gatekunst #dikt #foto #folkelig #kultur
Hun hadde løpt ut, smelt døren igjen etter seg, stukket nøkkelen lynraskt i låsen og vridd om, mens beina allerede var på vei ned trappen… .Med håret fremdeles dryppende nedover ryggen hadde hun løpt det forteste hun klarte, med en bag hengende over ene skulderen og en veske over den andre..
Vinden hadde tørket håret hennes der hun løp, for det var varmt, men vinden tok tak.. Tankene hadde kvernet der hun hastet avgårde mot stranden og den lille bryggen..Var det overilt, og bare løpe slik avgårde….? Smelle døren igjen etter seg …? Løpe…? Hun hadde ikke tenkt stort før hun smatt ut døren… Hadde bare tenkt at hun måtte DIT…fortest mulig… Hun hadde lagt en lapp på kommoden…tenkte de ville finne den når de sto opp…Ikke bli bekymret for henne..
Hun hadde løpt og løpt… Tatt av seg sandalene og løpt barbent bortover veien…Kjent asfalten svi under føttene…Kjent vinden ruske i håret…Kjent seg fresh, selv om svetten silte nedover ryggen… Kjent sommerfuglene i magen øke i antall etter som hun hadde nærmet seg stranden….
Hun hadde stoppet opp der asfalten sluttet…
Nå sto hun der..Hun så den lille stranden ligge der framme… badet i sol og glitrende bølgeskvulp…Hun satte fra seg bagen og den lille vesken, og stilte seg opp…langbeint og fregnete…. Vinden rev tak i håret hennes, virvlet det rundt og rundt…kastet det hit og dit… til det til slutt lå som trollhår nedover ryggen. hennes…
Hun smilte sitt bredeste smil…Kjente spenningen bre seg i hele kroppen..Hun så båten komme langt der ute… Så HAN stå ved roret…Så vannet fosse om baugen, der han styrte inn mot stranden.. Så øynene hans glitre da han var nær nok til å legge til bryggen.. Han sa ingenting…. bare smilte sitt lune smil…
Da visste hun at hun hadde gjort rett..
(denne lille teksten/novellen ble skrevet etter de assosiasjonene jeg fikk inn av leserne mine på lørdag. Jeg la ut bildet over her, og spurte om de kunne gi meg noen stikkord på sine første tanker når de så bildet. Så skrev jeg denne teksten utfra deres stikkord, og min egen fantasi. Et lite samarbeid med andre ord 🙂 )
#novelle #assosiasjoner #samarbeid #forventning #glede #impuls #reise #varme #vind
En liten jente så opp på meg med store tindrende øyne i dag,
der jeg sto på trikken…
kliss -klass, på bukse og sko…
kofferten balanserende på stigtrinnet og med små elver rennende fra min fargerike paraply utover trikkegulvet…
Hun tittet opp meg…
og så bort på sine to mødre som sto og holdt rundt hverandre…
“Hun har sånn VELDIG fin paraply!….” sa hun ….og smilet gikk nesten rundt hodet…
Mødrene smilte lunt… og tittet på meg….
Lykken er en fargerik paraply!
Om man er homofil, et lite barn eller bare en leken voksen dame 😉
#regn #paraply #fargerik #glede
