Mange tar rollen som advokat i løpet av livet. Kanskje ikke i en ekte rettsal, men mange av oss har behov for å forsvare noe eller noen innimellom. Noen gjør det skriftlig, noen gjør det muntlig. Noen tar de store diskusjonene både i kommentarfelt i sosiale medier OG “utenfor”, i det virkelige liv.
Å være “forsvarsadvokat” krever vel til en viss grad at du tror du kan endre noe. I en rettsal er det ikke alltid påkrevd at man TROR den man forsvarer, men man skal gi et rettferdig forsvar uansett. Slik er vårt demokrati. Alle har krav på et forsvar.
Når det gjelder oss andre, som bare ønsker å forsvare noen fordi vi har tro på at noen trenger at man “skriker” litt for dem, så må man vel ha tro på at det nytter å ta forsvaret?
I sosiale medier har jeg nok sjelden vært noen “forsvarsadvokat”. jeg er sjelden noen “aktor” heller. Veldig ofte synes jeg de fleste mennesker virker såpass låst i sin egen oppfatning av saker og ting at jeg ikke ser noe poeng i ta kampen. Ja.. vi har ytringsfrihet, men ikke ytringsplikt. Og i alle fall ikke i sosiale medier. Jeg har skrevet litt om dette før også (Ytringsfrihet eller ytringsplikt)
Der jeg imidlertid er en slags “advokat”, er i jobben min. Jeg er barnas advokat. Elevenes advokat. Noen ganger mot meg SELV til og med! 😀 Når ting overhode ikke fungerer i en time, og en elev har en atferd som vi IKKE liker, så tar jeg elevens “parti”. Jeg er deres “advokat”. Jeg leter og undersøker hvorfor ting ble som de ble. Uansett om det er min egen time så forsvarer jeg eleven…. mot meg selv… Det er aldri en elevs feil. Det er vi som pedagoger som skal kunne legge til rette så ALLE kan fungere. Ingen barn gjør ting FOR å være slemme. Det betyr ikke at jeg forsvarer SELVE atferden deres, de blir irettesatt, men jeg fillerister altså meg selv litt også. Fordi det er JEG som i utgangspunktet sitter med ansvaret.
Det er ikke lett alltid, å argumentere mot seg selv 😀 Men det må til! Jeg har alltid tro på at det hjelper. Og jeg tror det at jeg ser det på denne måten gjør at jeg blir en bedre lærer. Dag for dag. Selv om jeg har vært lærer i 30 år!
Ja, noen ganger har man behov for å forsvare noen, og kanskje også seg sjøl av og til. Hater urettferdighet. Men skulle ønske at jeg også til tider kunne være litt tøffere og ikke være redd for å sette meg sjøl i en ubehagelig situasjon ved å forsvare noen.
Ja, en ting er å sette seg i en ubehagelig situasjon. Jeg kan gjøre det, men jeg må se at det er noe poeng. At det vil hjelpe 🙂
Godt skrevet, Frodith, og jeg er i stor grad enig i det du skriver. Tror det er viktig se på egen praksis med et kritisk blikk noen ganger, man lærer mye av det. Noen ganger her jeg også bedt elever om unnskyldning- i situasjoner jeg i ettertid har sett jeg har handlet galt.
Takk 🙂 Det har jeg også gjort, sagt unnskyld 🙂
Jeg er ofte “noens advokat”. Har det vel nesten som livsstil.
Er stort sett enig med deg i det du skriver. Men er du sikker på at det ikke finnes barn som er slemme for å være slemne? Det tror jeg det er. Så kan man selvsagt spørre hvorfor de barna ønsker å være slemme i den eller den situasjonen. ingen barn er bare slemme eller slemme hele tiden
Lærere og pedagoger har selvsagt ansvar for å holde den ro og orden som undervisningen trenger. Men foreldrene har et ansvar for å oppdra barna sine slik at lærere og pedagoger får gjort jobben sin.
Jeg synes litt vel mye ansvar legges på lærere og pedagoger for tiden, og litt for lite på foreldrene.
Absolutt enig i at for mye blir lagt på skolen innimellom. Og at foreldrene har et ansvar, så absolutt Nå er det jo noen som har foreldre som ikke burde vært det, sånn vil det alltid være. Timene blir uansett lærerens ansvar, og jeg synes man skal gå i seg selv som pedagog. Alltid. Jeg har sett ganske “krakilske” barn ha en grunn, som de voksne burde ha sett ville komme i forkant. Man må ligge foran, gjøre de rette tingene. Ikke ligge bakpå og “skylde på” eleven etterpå. Synes JEG 🙂
Det er jeg enig med deg i.
Jeg har jo ikke arbeidet med barn, men som tillitsvalgt i en del vanskelige personalsaker har jeg sett at reaksjonene hos de jeg representerer ofte kom av ord, tonefall eller hvordan momenter ble lagt frem på av HR og ledelse. Det er en del smelte dører som ikke har kommet overraskende på meg.
Skjønner. Det er ofte reaksjoner, og misforståelser, eller mangel på kommunikasjon, eller “feil” kommunikasjon. Man oppfatter forskjellig..