Er det sånn at forventningene er bedre enn selve opplevelsen?

Ta f eks fredager. Jeg liker jo fredager kjempegodt. Nettopp fordi de IKKE er lørdagen. De er forventningenes dag om det som skal komme! Ergo blir fredagen enda bedre enn selve lørdagen som man gleder seg til. Forventningen slår opplevelsen.

Det samme gjelder nesten ferier.. Dagene før ferier…de er jo i alle fall LIKE BRA som selve ferien. Man kjenner det kribler og kiler og vet at man har verden for sine føtter. Forventningen slår NESTEN opplevelsen i det minste.

Hva med kjipinge -tingene da? De ekle forventningene? Er de verre enn opplevelsene også?

Når man gruer seg halvt i hjel til ting som skal komme. Ser for seg all verdens kjipe saker som kan skje. Har mareritt både i søvn og i våken tilstand om spesifikke hendelser som skal komme. Forventninger om grusomme utfall.

Når dagen for alvoret er der. Og du har nærmest spydd deg gjennom en natt med tanke på hva som kan møte deg på alvorets dag, så skjer det vanligvis ingenting av gru-vekkende hendelser. Det forventet grusomme skjer overhodet ikke. Hendelsen blir overhodet ikke som den ekle forventningen. Forventningen “slo” opplevelsen nok en gang.

Det er greit at positive forventninger vinner over hendelsen i seg selv. 
Men at negative forventninger skal få så stor plass det er det egentlig ingen mening i!

Må få gjort noe med DEN saken ;-D

_______________________________________________________________

Har du lest tolkningen av dages tur på Catwalken? Ikke? Sjekk HER