Du er vel den eneste jeg kjenner som i likhet med meg tilhører det bitte lille mindretallet som frivillig har valgt å bryte med begge de topp to hardest innbarkede allmenne oppfatninger om hva som nærmest er for påkrevd å regne for et voksent, noenlunde oppegående menneske; Nemlig unger og egen bolig..
Jeg har enda ikke klart å venne meg til de uttalelsene der det tydelig indikerer at det råder en allmenn oppfatning om at det å leie bolig i voksen alder er regelrett uforenlig med det å kunne betraktes som et greit oppegående samfunnsmedlem..
I all den tid som er gått etter jeg forlot barndomshjemmet, har dette stedet som til enhver tid har fungert som mitt hjem for meg ikke vært påkrevd stort annet enn der jeg kan slappe av, lade batteriene, og ikke minst ha den fulle kontroll på hvem som slipper inn når. Selvsagt er ‘kællen’ med årene grodd fast som en del av denne hjemlige komfort og trygghet, men det jeg overhodet ikke ville fikset, er om det ikke var noen dyr der! Så når noen sier ‘hjem’ pr. d.d, går assosiasjonen raka vegen til ‘the furry 5’ 🙂