Alle trenger å føle at de mestrer innimellom. Det spiller egentlig ingen rolle HVOR eller HVA man mestrer. Det handler mer om følelsen man sitter med på innsiden. Mestring er ofte ikke i et vakuum, spør du meg. Man forholder seg til mennesker i mange situasjoner i livet, og følelsen av mestring er ofte knyttet opp mot menneskelig kontakt. Man vi klare noe, som andre kan se at man får til. Som selvtillit også bygges i forhold til folk rundt en. Jeg mener: Hvor viktig hadde følelsen av mestring vært og stolthet over det man hadde gjort vært hvis ingen så deg?
Noe av følelsen kan man sitte med i sin alenehet: Jeg fikk til å lage den tegningen. Jeg klarte å bake den kaken. Jeg klarte å løpe den kilometeren.
Men hvor viktig hadde disse målene vært å nå for en hvis man var totalt alene i verden? Du ble aldri sett, du fikk aldri ros eller komplimenter. Det var aldri noen rundt deg å måle deg mot.
I min jobb kommer det nok enda tydeligere fram: Barn som plutselig mestrer det de ikke har fått til før, men som alle andre har klart. Stoltheten fordi de har kommet skrittet videre. Selvtilliten de får som gjør de enda mer motivert.
Og for meg så klart også: Jeg jobber jo med mennesker. Det å se at elevene, små eller store, plutselig får til det de ikke har fått til før, fordi JEG la til rette og tilpasset på en passende måte. Jeg mener: Det gir jo MEG mestringsfølelse. Og min følelse av mestring eksisterer i alle fall ikke i et vakuum 🙂
Det er en god følelse av å.mestre noe….
vi bør jo lofte opp hverandre…:)
Ja, ikke sant 🙂 Alle trenger den følelsen innimellom 🙂
Godt å finne mestring. Noen ganger har jeg ingen å dele det med, og vil kanskje heller ikke dele det! Da skriver jeg det ned til meg selv i dagboka mi. Andre ganger deler jeg det på blogg. Klemsiklem
Neida, man trenger ikke alltid å dele det med noen, for å føle mestring. Men jeg tror helt uten andre rundt aldri mener jeg, ville man kanskje ikke helt kjent på følelsen heller..
Det er så viktig. Og mottoet – ingen kan alt men alle kan noe er så fint synes jeg.
Ha en flott lørdag.
Ja, det er et bra motto eller ordtak 🙂
Mestring er viktig. Å det å bli sett. Så er Hanne Beate inne på noe viktig. Det å la barn og unge få tillitten til å prøve seg også på de utfordringene der de må strekke seg lutt ekstra, litt mer enn de kanskje tror de klarer. Det gir mestring.
Ja, det må være sånn akkurat passe tenker jeg. For blir det FOR uoverkommelig blir det bare fælt 😮
Og så er det viktig å ikke undervurdere noen, men la de få store nok utfordringer som de i utgangspunktet knapt kan klare. Det å mestre de da gir enorm glede, og det får alle til om de står på nok. Kompani Lauritzen er et godt eksempel på det.👍 Det virker som mange lærere er redde for det i skolen, og det er ikke bra for psyken til elevene tenker jeg.
Nei, ikke undervurdere, men heller ikke strekke strikken FOR langt. Det er en balansegang der som gode lærere ser 🙂
Så sant som du skriver her. Det er godt å kunne mestre og få tilbakemelding på det. At noen ser du mestrer og at du ser andre mestrer, og vise stolthet 🙂 For tiden mestrer jeg å jobbe litt på Norli bokhandel – og er stolt av det – og av ting jeg løser 🙂 Vi trenger alle å bli sett av og til 🙂 klems
Ja, så gøy med det med bokhandelen. Det må jeg høre mer om 🙂