Noen ganger kan jeg være en liten, redd mus…
Noen ganger kan verden og folkene i den føles skumle, truende og ikke helt snille.
Noen ganger kjenner jeg hjertet banke fort og hardt, fordi noen snakker høyt og har sinte ansikter, selv om det ikke er meg de er sint på.
Da slår jeg øynene ned, ser i bakken og håper at det skal gå over. At de sinte ansiktene skal bli borte.
Noen ganger kan jeg være som en okse. Okse-Frodith!
Noen ganger synes jeg folk er fryktelig urettferdige og oppfører seg på en måte som ikke kan tolereres. Noen ganger blåser jeg meg opp, og snakker høyt med sint ansikt, selv om hjertet banker fort og hardt. Fordi det MÅ til.
Noen ganger slår jeg ikke øynene ned, men setter rette vedkommende på plass.
Det kommer helt an på situasjonen.
Og graden av muligheter for at “motstanderen” skal forstå.
Noen ganger må man bare være okse også! 🙂
Kan ikke se for meg okse-Frodith men det er nok helt på sin plass når den kommer frem…:)
Du er flink! Jeg klarer nemlig ikke å være okse…… ikke helt mus kanskje, men! 🙂
Fint beskrevet❤️Så flott at du kan gi beskjed når det er nødvendig👏👏❤️🥰
Bra at du sier det. Jeg er nok slik jeg også. Hvis noe er fryktelig urettferdig, kan jeg bli en stor okse, og tenker etterpå: var jeg litt mye okse nå som sa fra så skarpt? Men egentlig synes jeg at det er riktig så greit å tørre å si fra når folk kommer med urettferdige og usanne uttalelser. Men er nok mest som mus å regne, for ikke å bli altfor synlig og utsatt for hogg……eller stanging😅
godt du greier å opptre som okse frodith ,det burte vi øvd oss på mange av oss
Ja sånn kan jeg kjenne meg igjen ❤️