Frankensteins monster

 

 

Du har kanskje skjønt det? Etter det forrige innlegget mitt: “Klokken med hvilepuls”
Det er i morgen jeg skal på sykehuset for å ta stingene på den bandasjen de sydde fast i huden min… Deilig, ikke sant? Bandasje som er sydd fast.. Jeg skåner dere for de EKTE bildene, dere får bare gjengitt følelsen… her vist med egen tegning.

Under bandasjen de sydde fast er huden som de transplanterte fra armen min. Hvem ville ant at jeg skulle føle det så ekkelt! Jeg føler meg LITT som Frankensteins monster. Sydd sammen av forskjellige deler liksom. Jeg overdriver kanskje LITT, men det er bare for å gi dere et lite bilde av følelsene jeg sitter med. 

Legen var flink, og jeg har gjort alt det ga beskjed om. Så jeg krysser fingrene for at jeg er kvitt gule flekker, poser over og under øynene, Og er litt mer gjenkjennbar i morgen etter sykehusbesøket. Man blir ikke akkurat seende så pigg ut av å ikke ha vært ute i luften på en uke, å ikke ha fått vasket håret, og helt uten sminke. Så her kan det bare bli bedre for å si det sånn.

 

Jeg gruer meg litt til i morgen, for alt: hvordan det ser ut, om det gjør vondt å fjerne stingene og om huden har festet seg. 

Jeg gleder meg også: Til uansett å komme et skritt videre i denne prosessen. Til å få av sting som klør. Til at huden min og hele meg skal få litt mer luft.

Til at jeg kan kjenne litt på våren med en stor og fin hatt tredd ned over hodet 😀

 

Wish me luck!

 

 

16 kommentarer

Siste innlegg