Hvis noen hadde fortalt meg da jeg var 26 at jeg skulle komme til å LIKE å stå opp før klokken 6, så ville jeg antakelig trodd det hadde klikket for dem….

Hvis noen hadde sagt til meg da jeg var 36 at jeg skulle komme til å like å trene, ville jeg antagelig spurt om de overhode ikke kjente meg. Og kanskje nesten blitt litt LEI MEG på grunn av at de kjente meg så dårlig…

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Hvis noen hadde sagt til meg da jeg var 46 at jeg en dag skulle komme til å like å stå opp for å trene klokken 6, så ville jeg nok tenkt at de hadde rett og slett henvendt seg til feil person. En ærlig og helt grei misforståelse liksom…

Vel, nå er jeg 56. Og i går hadde jeg time med personlig trener klokken 6. Og det var GØY!! 
Og det sier jeg, som har har vegret meg for trening hele livet.. Når noe “smakte” av trening så skygget jeg banen. 
Det betyr rett og slett at det går an å forandre seg!
Og…igjen… Det sier jeg, som hater forandringer egentlig… Heh!

Rumpa verker, armene verker, ryggen verker, og jeg tror jammen meg jeg er bittelitt støl også i lillefingeren og det høyre neseboret… Men det var gøy!!!

Og i morgen skal jeg ned der igjen!
For å løse opp verken fra i går.
For å ta fatt på øvelsene igjen.
For å kjenne at kroppen blir bedre enn den var.
For å kjenne på bittelitt mestring på ting jeg ikke har kunnet før. 

Er det rart man blir glad?!