Hei, jeg heter Ludvik…

“Hei, jeg heter Ludvik!! Og jeg synes av og til ting er skikkelig, skikkelig skummelt!”

 

 

Jeg tror noe av det viktigste og største skrittet jeg har tatt de siste årene, er å ha nok Solan Gundersen i meg til å tørre å ta skrittet fram å si: “Hei, jeg heter Ludvik! Og nå er jeg “pisse-redd!” 

Ja, for det krever nemlig litt styrke og selvtillit for å tørre å vise svakhetene sine åpent også.  Helst vil man jo være flink så det holder hele tida, og det er lett å bli fanget litt i sånt. Det er lett å velge å bare gjøre det man er flink til, fordi det er behagelig. Det er ikke “morsomt” å stå der som en Ludvik med skjelvende stemme i sammenhenger man ikke liker, og gjennomføre noe man føler man har null kontroll på. 

Men om man ikke vil la det muldvarp-pinnsvinet overta livet helt, så kan det være lurt  å innrømme at man “kjenner han ganske godt”, men ikke akter å la han ta HELE plassen..

 

 

 

#utvikling

13 kommentarer
    1. Det du skrev fikk frem mange tanker om meg selv fra før i tiden. Jeg var pissredd for det meste og spesielt det å ta ordet i litt større forsamlinger. Jeg skalv veldig og hjertet banket voldsomt. Idag skjønner jeg det ikke men jeg er glad at jeg kom meg igjennom disse prøvelsene med livet i behold.

      1. Ja, jeg veksler, og har nok alltid gjort det. Men nå har jeg begynt å SI FRA, i stedet for å stå der som Ludvik på innsiden, og prøve å beholde maska. De jeg trenger for støtte meg får nå vite at Ludvik er kraftig framtredende akkurat NÅ! 😀

    2. Fine Ludvik <3 Det skal styrke til å vise "svakhet"ja.. Man vil jo helst fremstå som at man takler alt..og det gjør man jo ikke… <3<3

    3. Kjempebra skrevet, og kjempeflott illustrasjon 😊 Tror nok de fleste av oss har en Ludvik inni oss, men da er det viktig å innrømme det, og da er det viktig å bli en Solan også.

      Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg ❤😊

      Purr, purr, og klem fra Toril og kattene

      1. Jada, det gjør som regel det 🙂 Men jeg har prøvd å komme meg unna de fleste vanskelige greier, og er ikke glad i det fremdeles. Men har bestemt meg for at jeg MÅ innimellom. Bare stå i det, og heller si høyt og tydelig til de rundt meg at dette synes jeg er skikkelig vanskelig, men jeg skal prøve 😀 Klemmer<3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg