Hvis jeg hadde vært en årstid, ville jeg garantert vært vår.
Ikke fordi jeg VELGER det, men fordi jeg kjenner meg sånn..
Jeg kjenner det smelter inni meg, når mars nærmer seg. Som snøen på gressplenene…Som istappene på takrennene.
Jeg kjenner jeg vil ut på en gren for å plystre de fineste triller til de som går forbi i vårløsningen, lik vårfuglen på sin morgenvakt.
Jeg kjenner jeg vil farge håret gult, strekke armene mot solen, riste litt på svansen og friste de som går forbi til å ta et tak i meg. Lik hestehoven i grøftekanten i starten av mars.
Jeg kjenner jeg vil hyle høyt av glede!
Fordi det er vår. Og mai.
Fordi JEG er våren! Inni meg!
En liten repost av et innlegg som har litt ekstra betydning for meg i år. Jeg elsker våren. Jeg ER våren. Jeg er født om våren. Den begynte litt tøft i år, men siste del av våren, mai, min måned, vil jeg omfavne med hele meg. For våren er livet som begynner på nytt. Og for meg er det litt sånn i år. Jeg begynner litt på nytt 🙂
Jeg tror at jeg ville valgt meg høst. Jeg vet ikke hvorfor egentlig men jeg føler at jeg er litt sånn høst aktig person, med fargeskifte og annen følelse i livet . Syntes du har en flott farge nå jeg da.
🙂
Jeg er også vår – MEN jeg er også høst! HEEEERLIG!
Ja, du har litt av begge deler i deg 🙂
Jeg er sommer. Jeg utfordrer deg til å farge håret gult! 🐰
Det håret og det hodet mitt, skal få fred for alt mulig nå de kommende månedene. Kun en liten klipp, for å få pannelugg på pinnsvinhårfestet mitt. Tør ikke ha farge i den hodebunnen på lenge. Har ikke følelser fra toppen av issen og nesten ned til øyenbrynene. MÅ bli litt kjent med hodet mitt igjen, sånn som det er.
Får bestille en gul parykk fra Temu da. Sikkert billigere enn å farge det likevel 😜🐰