Nå høres det sikkert ut som at jeg har nasket, og klart å komme meg unna med det? Ikke sant. At jeg nesten ble tatt?
Men det var mer sånn at jeg ikke har nasket, men at noen trodde nesten at jeg gjorde det…
Fy! Det var ekkelt!
Her er historien:
Jeg var innom en butikk i dag. Skulle ha litt av hvert. En pose i den ene hånden, og mobilen i den andre. Tok med meg to pakker med sminkeservietter som jeg holdt i den ene hånden, og jaktet på grillpinner over alt. Lette med øyne, høyt og lavt. Masse folk der. Jeg lette og lette. Men de var ikke å finne. Jeg skjønte at det ikke var noe vits å lete mer i den butikken, og buktet meg forbi køen ved kassen og strente mot utgangsdøren. Så hørte jeg:
“Hallo!! Unnskyld!”
Jeg tenkte det ikke hadde noe med meg å gjøre. Og fortsatte videre mot døren… Men stemmen ga seg ikke:
“Unnskyld!! Halllo!!”
Han hørtes ganske myndig ut. Og jeg begynte å skjønne at det kanskje hadde noe med meg å gjøre. Jeg så meg forvirret rundt. Der står det en liten ekspeditør-mann, og så litt strengt på meg, og pekte mot hånden min… Og HJÆLPES!! Jeg gikk jo fremdeles med den sminkeserviett-pakken i hånden!! Han trodde så klart at jeg prøvde å stjele den!!
(arkivbilde som illustrerer FLAU)
“Åååååå…Unnskyld!”, sa jeg og var skikkelig flau. “Jeg GLEMTE det!!”.
Så lusket jeg med flau mine bak alle luene og skjerfene innover i butikken igjen, for å stille meg bak den lange køen jeg hadde strent forbi…
Det tok sin tid i den køen. Endeløs lang. Og jeg fikk tid til å tenke over hele situasjonen.
Jeg tenkte før jeg kom til kassen igjen at han jo måtte skjønne at jeg ikke prøvde å naske den! Da hadde jeg jo prøvd å gjemme den, ikke gå med den sånn opp i dagen. Nesten så jeg viste den fram.
Framme ved kassen, som selvfølgelig var HANS kasse, tok han betalt. Men i det han skulle gi meg posen bøyde han seg litt fram og sa:
“Ikke glemme det neste gang!”
Jeg gjentok unnskyld, med min mest ydmyke stemme og gikk…Skikkelig flaut!
Flaut og ekkelt, men sånt kan jo virkelig skje! Uffameg <3
Sånt skjer det, men det er så leit, for både den som sitter i kassen, for de som står rundt og ikke minst for stakkars deg. Føler med deg, for jeg vet at du ikke tar med deg noe og går. Uff, godt det ikke var en vakt som så det, for da hadde det blitt enda kjedeligere. Klem 🙂
Ja, jeg slapp jo “lett” egentlig 😀 Må være fordi han skjønte jeg ikke prøvde å ta den. Jeg hadde jo prøvd å gjemme den i så tilfelle. Klem
Ååååååå skikkelig flaut altså :-/ Man får DEN ekle følelsen innvendig 🙁 Phu godt å komme seg ut av butikken!
Ja, helt ekkelt. Jeg visste jo at jeg ikke hadde prøvd å stjele den, men man føler det ekkelt likevel. Som om man HAR gjort noe kriminelt liksom 😮
Det er fort gjort å glemme seg, og ikke noe gøy å bli irettesatt på den måten! ❤️ Synes han burde skjønt forskjell på det og en som faktisk prøver å stjele! Ønsker deg en mye bedre dag idag! 🤗👍
Jeg tror aldri jeg har kommet så langt at jeg var nesten ute døra, før jeg har oppdaget hva jeg holder på med 😀 Men denne gangen altså. Ja hadde jeg hatt den inni jakka liksom, litt annerledes. Jeg gikk med den nesten sånn at jeg holdt den fram, hvis du skjønner 😀
Uff, ja, det skjønner jeg var veldig flaut. Men du er nok verken den første eller siste som glemmer. Trøsteklem <3
Nei, og jeg tror jeg nok har hodet litt mer med meg neste gang når jeg går rundt sånn 😀
fort gjort men skjønner det føltes flaut ,hadde ikke likt situasjonen jeg heller
Nei, ikke sant 😮 Ekkelt 😛
Sånt kan skje,,,man tenker ikke og vil bare hjem og så er hodet ikke på plass..Men ikke så gøy…
Hodet absolutt ikke på plass om dagen 😛
Kriminelle Frodith, haha.. godt det ikke ble mer styr da 🥰🐰
Ja, ble lite styr. Jeg tror han skjønte det EGENTLIG. Når jeg gikk med den sånn opp i dagen. Nesten viste den fram, fordi jeg hadde en pose hengende på armen, så da kom liksom hånden litt OPP. Og det var fullt synlig hva jeg holdt i liksom. Bare at JEG var helt fjern. 😛
Oi! Huffa meg. ikke en hyggelig opplevelse. Jeg skjønner at du ble flau❤️
Ja, skikkelig flaut. 😛