Jeg skulle bare raskt hjem…

 

“Jeg skulle bare raskt hjem. Hadde vært ute en tidlig morgentime. Rask gange. Lufte hodet. Tåken lå tett, ikke ute…men i hodet. Gårsdagens kveldstimer kjentes litt blury, tåkete..  Hadde kommet meg hjem, tydeligvis. Men da jeg våknet kjentes hodet ullent, og føttene såre. Sokkene som lå ved sengen var skitne. 

Groggy hadde jeg kommet meg opp av sengen. Funnet rene klær og kledd meg i en fart. Men hvor var skoene? De grå joggeskoene.. De var borte!! Tankene kvernet og jeg fikk en følelse av at jeg måtte UT!!  Det var skjedd noe, i går kveld..  Jeg skyndte meg ut… Gikk litt hit og litt dit. Svirret litt rundt som en hodeløs høne.. Hjernen jobbet på spreng.. Hva var det jeg hadde gjort? Hadde jeg gått i søvne i natt? Hvorfor kunne jeg ikke huske?…

Jeg var i ferd med å gi opp… Svarene fantes ikke der ute.. Og ikke skoene heller… Jeg ville bare hjem. Jeg skulle bare raskt hjem! DA…plutselig … sto de der, rett foran beina mine.. Skoene… Litt i hver sin retning.. Som om ikke de visste hvilken vei de skulle ta..

 

 

Da husket jeg gårsdagen… En litt for fuktig kveld på byen.. En lang vei hjem… Et tullete hode…En fjasete ide… Såre føtter… Jeg skulle bare raskt hjem”

 

 

 

Dette var så klart en fantasi-fortelling for å prøve å tolke helgeutfordringen hos Utifriluft, hvor temaet var: Jeg skulle bare raskt hjem.

Denne gangen var det vanskelig, men så kom jeg på disse skoene jeg fant i sommer, da jeg var ute og gikk tur. DE måtte det bli en fortelling ut av 😀

 

14 kommentarer

Siste innlegg