Han så seg rundt med store redde øyne. Hodet virret hit og dit. Flakkende øyne. Så framover. Mumlet noe. Så bakover. På meg som kom ruslende for å sette meg på det ledige seter BAK han.
Han flakket og flakket, til han plutselig satte øynene rett i meg. Skremt:
“Kan du holde litt avstand?”
Jeg skjønte knapt hva han mente. Men så kom jeg på Covid, Corona, alt sammen.. Han på setet der så ut som han nettopp var ute i verden på sitt første besøk etter at det “åpnet”. Kanskje var han faktisk det.
Jeg synes han virket litt “rar”.
Rart hvor fort definisjonen på rar kan endre seg. En periode her midt i “gryta” var denne oppførselen overhode ikke “rar” på trikken.
Jeg sa ingenting, tenkte det beste var å la være…
16 kommentarer
Uff, ja, det der henger i på noen mer enn på andre! Jeg spriter fortsatt henda på jobb når jeg tar imot bilagspermer osv……..! Har nok kommet for å bli noen av de rutinene! Avstanden tenker jeg ikke like mye på lenger, men…. ser det er mange som går med munnbind ennå! Klem <3
Jeg tror det måtte være noe ekstra med han, han så ikke helt i “vater” ut liksom…
Kanskje han hadde sosial angst e.l. Er nok endel som ikke orker folk i nærheten, – kanskje derfor han tok en nesten tom trikk.
Bra at du flyttet deg 
Jeg flyttet meg ikke, jeg var aldri i nærheten. Det var på en måte før jeg nærmet meg setet bak han, fra enda lenger bak.. Det var noe “ekstra” med han, synes synd på han.
Jeg tenker vel som så at denne fyren åpenbart var rammet av en alvorlig sinnslidelse som gjør det regelrett uforsvarlig å sende ham av gårde med trikken. Her lot det seg kanskje gjøre å ta ønsket til etterretning, men det er jo vitterlig ingen selvfølge at det er såpass få passasjerer at så blir gjennomførbart..
Vil ikke diagnostisere han umiddelbart
Men han så ut til å ha det fælt i alle fall. Jeg skulle jo på setet bak. Han fikk ålet seg ut på en stasjon senere, og så ut til å ha det bedre i friluft. Lurer på hvor han har vært siden sånn ca desember 21 eller noe…
Hørtes ut som starten på ei krimbok det her..hehe.. Jeg hadde også oppfatta det som litt merkelig nå ja ! Veldig fint bilde av deg .. God helg og klem <3
Det føltes veldig rart, og jeg begynte å skrive på mobilen dette, med en gang jeg satt meg.. Veldig rar opplevelse. God helg til deg også
klem
Henger nok litt igjen, ja. Mer hos noen enn hos de fleste av oss
Egentlig rart å tenke tilbake på hvordan det var, og ikke lenge sida heller…. Men hadde nok blitt like forundra jeg som deg hvis jeg hadde opplevd dette på trikken i dag
Ja, jeg skjønte først ingenting
Jeg merker av og til at jeg i kassakøen på butikken ikke står helt inntil den foran meg. Det ligger i underbevisstheten min. Hos fysioterapeuten har jeg vært bort i at noen ønsker avstand, og det respekterer jeg. Da sier de fra selv eller at fysioterapeuten sier i fra at vedkommende som trener der ønsker avstand.
Ønsker deg en superfin fredag, og ei kjempefin og god helg
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Hvis noen står kliss inn på meg, uten at det er “nødvendig”(full trikk) så sier jeg fra eller himler med øynene. Men her snakker vi om nesten tom trikk og jeg siktet meg inn på setet bak han, ikke ved siden av. Men jeg så han var skremt og muligens litt ekstra bakteriofob eller noe
Stakkars
Det er rart hvor fort de fleste av oss glemte hvordan det føltes den verste tiden. Når vi trakk oss unna, og holdt god avstand. For noen sitter det nok i.
Fortsatt spriter jeg hendene om det er dispenser tilgjengelig når jeg er på butikk. Og de kunne godt fortsatt å holde handlekurver og vogner mer rene.
God fredag, og helg! <3
Ja, noen tiltak kunne de beholdt absolutt
Noen ganger er det faktisk best å ikke si noen ting
Ja for bare et par år siden var vi alle veldig opptatt av dette med å holde avstand, og for de aller fleste av oss så er det noe som ligger langt bak i hukommelsen. Bortsett fra når noen står bak meg i køen ved kassa og nærmest puster meg i nakken. Klems 
Ja, mye er glemt og heldigvis