Jeg har blitt LITT flinkere med årene… til ikke å krisemaksimere..
Men det har da vært tider…og er sikkert fremdeles noen gang litt sånn at…
..man lurer på om det lille såret på armen….. muligens kan forårsake…
…at man må amputere …
…man ser for seg at man kanskje “gror” et “second head” der såret er…
…eller muligens et par horn også, etter at armene har blitt helt sårdekte ….
Neida… Jeg tenker ikke sånn lenger NÅ!! det var FØR…ikke nå…Nå krisemaksimerer jeg ALDRI!!
Nå løper jeg heller til doktoren, etter en KORT, LITEN Google-økt på et par timer, og forsikrer meg om at det IKKE er tyfus, apekopper, byllepest, eller noe annet skummelt..
Har du lett for å krisemaksimere?
10 kommentarer
Ikke på den måten du refererer til her, men jeg krisemaksimerer big-time når det er snakk om problemer
Veldig lurt å få avviklet slike kriser så fort som mulig, men det er jo fort gjort atde erstattes av nye kriser.
Heldigvis pleier jeg ikke å bli rammet av slike kriser så ofte. Bank i bordet!
Nei, ikke når det gjelder sykdom, ihvertfall ikke nå lenger. Hjemme hadde vi et par bøker som beskrev ulike sykdommer, og de var det best å ikke lese i, hehe. Litt lett for å krisemaksimere i andre situasjoner, og tenke at ting er/blir verre enn de blir.
Jeg krisemaksimerer stadig, dessverre….! Ikke så mye på sånne sår og skavanker kanskje, men på ting som “kan” skje for ekspempel…. stønn….
Egentlig ikke… Men da det dukket opp et merkelig sår på nesa mi i fjor, og det kjentes ut som massevis av bittesmå dyr, dro jeg opp til sykehuset i Spania. Tenkte at det kom til å ende med at jeg måtte amputere deler av nesa. Heldigvis reparerte en krem problemet. Men jeg er fortsatt usikker på om det er små dyr inni der, for av og til kjenner jeg at det “kravler”…
Det er vel ikke mange som klarer å holde hode kaldt i en hver situasjon. Jallefall ikke meg
Ja krisemaksimere… det kan fort skje … men ikke så mye lenger heldigvis
Etter at eg hørte at krisemaksimering var det mest naturlige i verden, at det bare var hjernen min som ønsket å hjelpe meg, så sluttet eg å få panikk for den slags. Nå krisemaksimerer eg alt, hele tiden. Hjernen min har blitt kjempeflink til å hjelpe meg.
Hjelpes var det jeg tenkte her.. og at jeg skal IKKE få apekopper. Helvetesild og psoriasis holder for meg, kroppen revner og masse uggabæ.. trenger ikke apekopper oppå dét
Best man ikke driver med sånt – da blir man gal vettu….<3