“For hvert eneste øyeblikk er fremtiden i ferd med å bli fortid. Nuet eksisterer derfor heller ikke. Det er bare en overgangsform” ( Sitat: Thor Heyerdahl )
Kunne nesten ikke sagt det stort bedre selv, men jeg skal prøve….He-he…
Det er mye snakk om å leve i nået, “mindfulness” og tilstedeværelse med hele seg: fra tånegler og helt ut i hårrøttene. Jeg har jo vært en av de som har ropt høyest jeg:
“Ikke noe vits å angre. Skjedd er skjedd”
“Ikke noe vits i å grave i triste minner”.
“Lev nå!”“Ikke bare se framover- da går du glipp av det som skjer nå!”
Og sånn har jeg messet i vei.
Vel…jeg MENER jo det også da. Det er ikke noe poeng å miste de fine øyeblikkene man kan oppleve NÅ, fordi man sitter med det ene beinet i fortiden (“Alt var så mye bedre da…”) og det andre beinet i fremtiden (“Å så mye bedre alt blir bare jeg kommer DIT og DIT…bare jeg får oppleve DET og DET”). Sånn kan man jo ikke leve livet sitt….Da blir man jo delt i to, og ingen dem er her og NÅ…
Men så er det dette da: Finnes det egentlig et NÅ?
Så fort vi tar et skritt inn i neste øyeblikk, neste lille fremtid, så er jo øyeblikket RETT over i fortiden. Det er liksom ikke en tilstedeværelse i seg selv, men kun en liten bru mellom fortid og framtid….Og en utrolig kort en også.. Ingen kan vel være helt sikre på om øyeblikket i seg selv virkelig finnes? Man får jo egentlig ikke “tak i” nået før det er over og har blitt fortid..
Det er akkurat det… Man kan det skjønner du. Og det er følelsen av å være litt på “utsiden” av seg selv. Ting går for fort. Man rekker ikke henge med, reflektere eller kjenne at man har den “tråden” til seg selv som er så viktig. Man er FOR MYE der framme eller der bak, med all hurtigheten sin, uten å kjenne på hva som skjer med en selv akkurat NÅ. Og det sier JEG som er ganske flink til å leve i de “nåene som ikke finnes”
Av og til får jeg meg en liten vekker, og blir nødt til å kontakte den kloke Frodithen. For hun er der inne et sted alltid. Hun trenger bare å roe ned, for å bli lagt merke til…
Helt enig! Har faktisk begynt med 5-10 min meditasjon på morgenen, for å kjenne etter sånn helt innerst☺️
Jo eldre jeg blir kjennes det viktigere og mer nødvendig å være tilstede i seg selv, være mindfull i det man gjør. Uten så blir det så lett kaos…Og jeg har jo hatt rimelig god tid til det de siste månedene… Å dvele ved fortiden kan også være viktig, da kan man få en ahaopplevelse om hvorfor ting er som det er, få puslebitene på plass…
Ja, meg og mer viktig kjenner jeg også 🙂Både pga kaoset, men også bare for å kjenne på å ha det bra 🙂
Jeg er litt sånn at jeg må tenke hva jeg skal gjøre først og så gjøre det. Etterpå kan man tenke på hva man har gjort og være fornøyd med det. Alt dette på samme dag, eller akkurat planleggingen kan være greit å gjøre dagen før. 😊 Prøver å ikke grue meg om det er uvant det jeg skal gjøre, og som regel går det bra. Så jeg surrer litt i både framtid, nåtid og fortid, men sånn er det vel med de fleste 🙂
Ja, vi surrer rundt i en salig blanding av tid 😀
I følge forskerne hos NASA og European space association så er det visstnok heller ikke noe fortid, nåtid og fremtid slik vi kjenner det, så her er den Frodith’ske filosofien og den moderne forskningen bra på nett! 😀
He-he… Mulig det.. Og i det store å hele når det gjelder å være tilstede i seg selv, så spiller det i alle fall ikke tida noen rolle egentlig. Mer stedet… Inni seg 😀
Her er mye godbits å tenke over:) Når jeg prøver å leve i nuet…tenker jeg denne dagen. Men det er jo sant at når sekundet er gått, så den stunden er jo fortid:) Det går så fort:)
Så hva er egentlig nåtid? 🙂 Ikke enkelt konsept:)
Nei… ikke lett. Men prøver å være tilstede i meg selv litt mer enn jeg har vært i det siste. Sånn omtrent NÅ 😀
Kloke ord nok en gang.
Takk for det 🙂
Fine, Flinke Filosofen Frodith🤗
Tusen takk:-)
Ja, det er veldig viktig å være til stede i seg selv! For noen av oss må det skjerpings og påminnelser til også. 😊
Ja, helt klart en liten påminnelse til meg i alle fall 🙂