Ganske rart egentlig…

Så fort man har bikka 13 år omtrent, så er det største ønske her i verden å se eldre ut. 
Det slankes og sminkes og gjøres all verdens små krumspring med det ytre for å bli oppfattet som noe annet enn det man er:

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

“Så du det eller? Fikk du det med deg? Han trodde jeg var 18!! Og HUN trodde jeg var MYE eldre enn det jeg er”

Det å se litt mager, litt skrapa  og herja ut er liksom drømmen, fordi det gjør at man ser litt eldre ut. Man kan til å med bli tatt for å være litt mer moden, fordi man SER eldre ut. 

Så går det noen år, og de hule kinnene, de mørke ringene under øynene er på plass uten så mye som det minste lille sminkegrep…Ikke fordi man er så mager… neida, resten av kroppen har “håndtak” både her og der. Men i ansiktet ser man akkurat så sliten og gammel ut som man ER. 

Og da ønsker man at ungdommens runde eplekinn kunnet komme tilbake igjen…Fordi man skulle så gjerne se litt yngre ut. Det er liksom ikke like stas om noen snur seg etter deg og sier: 

“Jøss, skulle ikke tro du var 54, du ser jo ut som du er 60 minst!”.

….Det med å se eldre ut enn man er har liksom mistet litt av sjarmen 😉 Det er ingen som har sagt jeg ser eldre ut enn jeg er altså..Det er bare en betraktning over livets rariteter…

#alder