Da jeg var yngre, sånn i 20-årene, var jeg fryktelig opptatt av ærlighet. Var lei av jug og fanteri, og folk som forstillet seg eller var overfladiske. Det ble nesten en liten livsfilosofi. Bare man var ÆRLIG, sånn rett ut fra levra, eller noen ganger “gallen” så var alt annet underordnet og uviktig.
Man blir eldre, og livet skjer… Man finner ut at det av og til er andre ting som er viktigere enn å vrenge ut av seg alt man mener, fra bunnen av sin sjel.
Så når er det greit å “juge” litt da? Være litt uærlig?
-Hvis noen spør om hva man mener om klær de har på…Og man virkelig SELV ikke liker dem. Eller man tenker faktisk også så langt som at de IKKE kler personen, men framhever “uheldige” deler. Skal man fortelle det da, sånn rått og brutalt? Eller er det innafor å lyve bittelitt? Pakke det inn i “bomull og bobleplast” det man vil si, slik at det i det minste høres litt bedre ut?
-Hvis man unngår å gjøre noen unødvendig lei seg ved å fortelle sannheten? Da må det vel være greit med en liten løgn?
-Hvis for eksempel noen lider av en uhelbredelig sykdom, men forteller det ikke til omgivelsene for å skåne de rundt seg? Er dette kanskje et tilfelle hvor det er greit å lyve litt, fordi det er pga omsorg for andre?
-Hvis man svarer litt usant fordi det man “lyver” om virkelig ikke betyr noe i den store sammenhengen? Noen små nødløgner som bare ville skapt “uro” i hverdagen må da være lov?
-Hvis man unnlater å bidra i en diskusjon, med sine meninger, fordi man synes det blir fryktelig slitsomt å delta, og man vet at man uansett ikke klarer å endre motpartens oppfatning. Er ikke dette med å holde kjeft en form for løgn også? Den som tier samtykker osv.
-Hvis man lyver litt for seg selv, for å ha en litt bedre hverdag? Er ikke det greit. Det sårer jo ingen andre…
-Hvis man vil være med i en konkurranse om “Min favoritt-årstid” og denne egentlig er VÅREN. Men så har man så veldig lyst til å være med og med nye bilder, fra HØSTEN. Er det på grensa å lyve bittelitt da? 😉
Hvor går grensene? Er det ikke løgn alle disse tilfellene?
Jeg vet hvor jeg setter mine grenser. Man finner en gylden middelvei, som passer i livet og hverdagen. Men det er greit å filosofere litt…. Tenke gjennom hvordan en selv definerer ordet. Jug er ikke jug alltid. Det er viktig å se på konteksten og rammene.
#løgn
Fint innlegg! Ja, kommer an på konteksten hvertfall. Jeg lyver hele tiden…
På jobb da..
Noe annet har ingen hensikt…:) Tror faktisk jeg må lage et innlegg om det, hmm…
På privaten hender det jo også, men ikke så ofte da…
Ærlighet varer lengst! Men – jug er lissom ikke alltid farlig syns nå jeg! Om man juger om ting man gjør eller ikke gjør for andre, så er det ikke greit! Om man pakker inn ting litt innimellom, så syns jeg derimot det er mer for å være hyggelig – helt innafor! Og om du sender høstbilde mens du elsker vår, så gjør det så absolutt ingenting! Tusen takk for fint innlegg – klemmer <3
Ærlighet er kjempeviktig for meg.
Hvis noen jeg kjenner har på seg klær som ikke passer sammen i det hele tatt, så kommenterer jeg ikke klærne. Jeg vil ikke såre noen, og da er det bedre at jeg holder munn. Dersom vedkommende spør meg om hva jeg synes om klærne ville jeg tatt en liten hvit løgn og sagt at var fine. Slike små hvite løgner i slike situasjoner er greit.
Noen er jo rett fra levra, og tar ikke fem flate øre for å si at klærne man har på seg ikke er fine, eller at man ikke kler hårfrisyren. Det er sårende, men jeg skjønner at de som er rett fra levra ikke tenker over at visse ting sårer.
Her har det vært oppholdsvær i dag, og jeg gikk meg en tur ut. Det var kjempedeilig 🙂
Ønsker deg en kjempefin lørdag <3 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Det er viktig å finne en balanse, og å klare å lese andre. Noen balanserer godt, mens andre balanserer mindre godt 🙂 Sånn er det jo bare 🙂
Man skal ikke alltid pøse ut ens egen sannhet. For den sannheten trenger ikke å være alle andres sannhet. Vi er jo forskjellige alle vi mennesker 🙂 Heldigvis ♥
Klem ♥
Ja, man må finne ut for seg selv hva som er greit for en selv 🙂 Ja, forskjellige grenser, og forskjellige sannheter 🙂
Hvis jeg ser noen som har et antrekk jeg synes kler dem godt, eller er litt ekstra fint påpeker jeg det. Det kan være en pasient med en bluse i en fin farge, en kollega med ei jakke som kler den godt.
Hvis jeg møter venninna mi på senteret og hun har ei sliten joggebukse og en genser med kakaoflekk, tenker jeg at hun kanskje ikke har verdens beste dag og lurer på om vi skal ta en kaffekopp og en god prat Jeg påpeker ikke antrekket.
En gang i forrige århundre satt jeg stuevakt for en relativt ung mann som var uhelbredelig syk. Han ville ikke at hans unge kone og mor til hans lille barn skulle vite hvor alvorlig det var. Jeg vet jeg var uenig i hans standpunkt, og tenkte at hadde det vært meg som var den kvinnen hadde jeg ønsket at han var ærlig..
Å unnlate å bidra i en diskusjon eller en samtale hvor jeg er uenig, ja det gjør jeg faktisk ofte.
Å lyve for seg selv går ikke. Jeg gjennomskuer meg selv, fortrenger sannheten derimot er jeg god på.
Ja, det siste. Det er livsløgnen noen har. For å ha en greiere hverdag. Det med å lyve litt for seg selv.. Man avslører seg selv lett ja 😀
Ja en hvit løgn kan en ta innimellom, eller ihvertfall pakke det inn litt så man ikke sårer folk…. Men noen ganger må kanskje den harde sannheten til også… En vanskelig balanse det der…. 🙂 God lørdag til deg <3
Ja, det er noe med det der å ikke såre, da burde det være greit. Alle finner sine grenser 🙂 HÅper du har hatt en fin lørdag også <3
En flott filosofering i morgenstunden,, og da lyver jeg ikke 😀 Men det skal vel godt gjøres å gå gjennom livet uten å snerte innom en eller annen form for løgn. Hva man kalle det, kan jo også bli en form for skrøne – ofte litt individuelt hvordan man føler det. 🙂 Valgte høstbilde jeg også, selv om sommer’n er best. Men det sa jeg fra om i mailen 😛
Jeg fikk ikke tatt noe bilde i dag. Det regnet så mye. Håper å få tatt i morgen. Hvis ikke blir det et gammelt 🙂
Ja, du har så rett. Det er noen ganger ganske nødvendig å ta en hvit en som vi sier, for ikke å avsløre andre eller såre! Herlig bilde av deg da! Klemsiklem:)
Ja, jeg også har noen grenser der, ved å såre. Og noen andre små grunner for litt hvite. Men noen grenser for å ikke lyve som er litt rare også. F eks JUKS, det klarer jeg ikke :-DEr jo en form for løgn det også, men det går ikke 😀
Hva er egentlig en løgn? Jeg tenker at løgn og sannhet ikke er en sort/hvit sak. Og det en formidler til andre bør en være bevisst på. Har noen en kjole på du syns er ukledelig, kan en kanskje si at fargene er fine, og mene det. Eller er det noen som står en såpass nære kan det hende konstruktiv kritikk er det som blir tatt best imot.
Livet har så mange valører, og greit å tenke over hvordan en turer fram.
Ha en vakker lørdag <3,
Ja, defenisjonen er viktig. Og den er nok forskjellig både fra person til person og i forhold til kontekst 🙂
En hvit løgn iblant må være helt greit. 🙂 Jeg legger riktignok sjelden merke til hva slags klær folk har på seg, hvis det ikke er noe helt spesielt. Likevel er det ikke noe jeg legger meg borti hvis jeg ikke blir spurt, og da er det greit med en løgn om jeg ikke liker klærne. I det hele tatt sånt som ikke er så nøye og hvor sannheten bare virke sårende for den det gjelder. Alvorlig sykdom er noe man bør fortelle sannheten om synes jeg, både av hensyn til seg selv og andre.
Ja, man finner sine grenser, og sånn må det være tror jeg. Jeg ville nok sagt fra om sykdom. Men kjenner noen som av forskjellige grunner ikke har gjort det. Håper du har hatt en fin dag Hanne Beate <3
Å juge for å skåne andre kan være greit, men noen ganger gjør man kanskje den andre en tjeneste ved å si sannheten om man klarer å gjøre det på en ok måte?
Jeg tenker her når det gjelder klær/hårsveis f.eks.
På den annen side, vi har ulik smak, og det kan jo hende at personen synes det hen har på seg er dritfint, og da er det jo kjipt å ødelegge det for vedkommende…
Vanskelig tema. Jeg er nok litt for brutalt ærlig til tider, jobber med å tenke litt før jeg snakker. Ønsker jo ikke å såre folk heller…😊
Ja, litt vanskelig tema, og litt interessant å snakke om det også. For vi tenker så forskjellig alle sammen 🙂 Viktig det der med å ikke såre 🙂 Klemmer <3
Hvite løgner er av og til helt greit, og skjønner jo at du vil være høst, selv om du liker våren best 😀
Ikke sant? Jeg vil jo ha et høstbilde med 😀 Men i dag regnet det så at det må vente til i morgen. 🙂 Ja, noen hvite må det bli 🙂