“Slutt å klandre klovnen for å oppføre seg som en klovn. Spør heller deg selv hvorfor du fortsetter å gå på sirkuset” (Sitat: ukjent)
Av og til er verden som en sirkusarena. Noen oppfører seg litt “på trynet”. Det kan være i større sammenhenger, som politikere med alt for mye makt, langt borte. Eller det kan være mer småskalasammenhenger: på jobb, i nennekretsen, på skolen og i sosiale medier.
Det er lett å skylde på andre og klandre andre. Av og til er man kanskje selv med på å lage noen sirkusnummer, men det er ikke alltid så lett å se sitt eget klovnenummer. Det er ikke alltid like lett å kjenne igjen den klovnen i speilet som seg selv. Så da klandrer man andre da, for at det blir slikt sirkus.
Men hvor mye sirkus hadde det blitt, hvis ingen så på. Uten publikum blir klovnen lei, og labber ut av manesjen med sine store sko.
I sosiale media hagler det med irritasjon og oppgitthet over andres dumhet, over andres dårlige oppførsel over andres klovnete atferd. Det hagler både i kommentarfelt og i egne innlegg, vel vitende om at det så og si “forer” disse klovnene. Betyr det at vi LIKER disse klovnene, siden vi oppsøker sirkuset igjen og igjen?
Det er vel sånn at enkelte elsker sirkus og kaos, og klarer seg ikke uten 🔵
Noen liker sirkuset.
Kanskje trenger vi klovnene.
Ja, deler man så må man tåle både ris og ros. Det er alltid noen som drar strikken litt lenger enn nødvendig. Som Helge skriver; alt med måte.
En klovn kan skjule så mangt. Humor og til ettertanke. Bra man kan være litt klovn innimellom og få nye erfaringer. Men alt med måte og husk at det man skriver på sosiale kanaler leses av flere enn man tror.
Ha en fin dag.