Når verden er litt ute etter en…

Noen ganger føles det liksom om om verden er litt UTE ETTER EN…. Man får hele j….la planeten MOT seg… Man får den litt i hodet..

 

Man kjenner seg ganske liten… Det kjennes som om man jobber i motvind… som om noen spenner beina under en… som om man har stanget hodet mot en vegg, gang på gang… og er på vei å få en KJEMPE-Donald-kul….

Og sist men  ikke minst kjennes det som om verden akkurat den dagen har tatt et KJEMPEGREP rundt en.. og holder en fast slik at man ikke kommer løs… uansett hvor mye man spreller og prøver å komme løs…

 

 

Men til slutt…når man har stanget en stund, og sprellet noen timer… og nektet å være med på at VERDEN skal bestemme… så slipper det plutselig grepet… Og man lander mykt som en katt på beina likevel… 

 

 

 

 

Jeg har ikke akkurat landet silkemykt ennå….Men jeg jobber med saken..

Det gjelder å ikke gi seg 😉

44 kommentarer

Siste innlegg