Du hørte ikke mye om Salt og Pepper under Gøteborgturen. Det var ikke fordi de ikke var med, men det var fordi JEG fortjente litt oppmerksomhet for en gangs skyld synes jeg…

Men i tiden ETTER Gøteborg-turen skal jeg love deg de har fått nok av oppmerksomhet.. Vært med på jobb en ukes tid, og levd livets glade dager. Det kom jo snø og greier. 

 

 

Det gjelder å ha øynene med seg HELE tida, når de er med på jobb. Hvis jeg ikke følger med HELE TIDEN,  er de SVUSJ! ..ute av døra. Må innrømme jeg ble LITT irritert da de stakk ut den åpne døren. Som vanlig PILTE de avgårde, med meg halsende og kjeftende etter. 

Jeg mente de burde ha tatt klær på hvis de skulle ut. Med Corona-smitte og annet rask lurende i buskene, så burde de i det minste hatt bukser på så ikke de dro på seg en forkjølelse i forkant liksom…

 

 

De ignorerte meg selvfølgelig fullstendig, og satte i gang med å lage en snøball….Dyttet og dro, puffet, pustet og peste…
“Salt! Dytt litt du også da!!” 

Pepper følte tydelig at hans muskler måtte stå for mesteparten av snøball-rullingen..

 

 

 

 

 

Med litt strev fikk de etterhvert størrelse på snøballen…

 

 

“Sånn! Da er den stor nok! Kan du gå å rulle en til, Pepper?” dirigerte Salt.

 

 

 

“Jeg står her og venter så lenge….og passer på denne”

Pepper tasset avgårde mens Salt stod igjen og “passet på” den ferdige…

“Ja….Pepper!….Blir du ferdig med den neste snøballen snart? Jeg veeeenter?”

Salt er jo tålmodig som et lemen, så det var ikke mange sekundene hun stod der og hang før maset begynte…

 

 

 

 

Pepper var i full gang han, rullet og rullet…Men i et ubevoktet øyeblikk virket det som snøballen tok “hevn”, og Pepper fikk hele den store ballen over seg:
“Salt!!! Hjææælp meg!! Jeg ligger her borte. Jeg klarer ikke KOMME OPP!! Hjææælp!”

Han rugget og slet, men fikk ikke rullet den lille snøballen av seg..

 

 

 

 

Med litt hjelp fra Salt fikk de tatt “rotta på” den lille snøballen, lempet den av Pepper, og prøvde å få den oppå den store…. Uten hell…

 

 

“Jeg må stå på ryggen din, Salt! Da rekker jeg opp!”

Som sagt- så gjort. Pepper tok renna-fart og pilte opp ryggen til Salt med den lille snøballen i labbene, og et smil om snuten..

 

 

 

En som ikke var SÅÅÅ fornøyd var Salt: 

“Pepper! Kan du skynde deg litt kanskje!! Er du KLAR OVER hvor vondt jeg får i ryggen av dette her?? Jeg KNEKKER altså!! Auuuu!!”

 

 

 

 

Og Pepper skyndte seg han. Rullet ballen på plass..Pilte ned igjen i en helsikes fart, og før Salt fikk rettet ut ryggen så var han på vei opp igjen, med en rød lue i labbene. 

“Pepper!! Ikke TRÅKK på snuten min!!!” Salt hylte!

 

 

 

Pepper hørte overhode ikke etter, holdt på med sitt:

“Sånn, nå kommer`n ikke til å fryse på ørene!!”  Pepper kniste så han holdt på å ramle ned av ryggen til Salt.
“Ha-ha, “tok du den”, Salt? Snømannen fryse liksom??” 

 

 

 

Til slutt var det to MEGA-stolte rotten-totter som sto der på hver sin side og strålte opp mot meg: 

“Se da, Frodith!! Har du sett noe liknende noen gang?”

 

 

 

Og det hadde jeg jo ikke, så der var det bare å gi “tommel opp”.

Godt “noen” vet å leve livet, mens vi andre jobber og sliter.

 

 

 

Disse bildene ble brukt i gårsdagens Fjernundervisning av tegnspråk med de små elevene mine. De lo godt, og hadde mye å si om bildene. 😉

 

 

#saltogpepper #snø #fjernundervisning