Og den NOEN er tydeligvis ikke meg…Nei…med meg er det visst bare tull og fjas.. Selv om jeg har holdt ut. Selv om jeg har trent 2 ganger i uka, i flere uker nå. (jada er klar over at det er ALT for lite..). Selv om jeg har kommet meg opp i 7 kg på hver arm, i løpet av 2 år. (startet med 4 kg).

Ja da…jeg kan HØRE du smiler i skjegget faktisk.. Akkurat som om dette er noe å skryte av liksom. Og NEI…det er helt klart ikke det når jeg sammenlikner meg med andre der nede på senteret…

Men jeg har nå vært litt stolt da, likevel. Av at jeg har utviklet meg. Og i skilpaddefart nådd noen nye mål.

Vel…det var fram til i dag…sånn ca…

Jeg var ferdig med trening, og satt og okket meg litt for meg selv.. Sliten, svett, andpusten…Plutselig svinser det inn en ungjente. Svett og god, men ikke så mye som et sukk over hennes lepper. Hun hadde stått på lenge. Jeg hadde lagt merke til henne. Hun rev av seg treningstøyet, og jeg så for meg hun skulle i full fart hjem for å dusje.. Men den gang ei. Det svette treningstøyet i et pose. To strøk med noen fuktighetskluter og et håndkle, og så inn i nytt rent treningstøy!!! Noen mener alvor liksom. 2 timer med løping og styrketrening var tydeligvis ikke nok. Nå var hun helt klar for en gruppetime med høy puls, i nytt rent treningstøy.  Jeg ble bare stående å måpe….Ikke spesielt skjult en gang.. Er det mulig liksom?!!

Nei…Jeg kan nesten ikke regne med det jeg driver med som trening… Mest fjas og show-off? Eller?

Synes likevel jeg fortjente en kaffe. Så det fikk jeg!