I dag drar jeg på en liten tur igjen. Skal tilbringe helgen i Langesund, med min aller første bestevenn 🙂 Hun over her. OG under her…
Som du ser har det vennskapet holdt lenge. Vi har ikke daglig kontakt. Men chatter litt her og der innimellom. Og prøver å få til et treff hver sommer i alle fall. Det er ikke kvantiteten som definerer et vennskap, men kvaliteten i de treffene man har. Og det er alltid koselig når vi er sammen. Skravla går og det kjennes trygt og godt.
I fjor bestemte vi oss for at i år skulle vi dra på en liten tur sammen. Det har vi ikke vært på siden vi var 13 og 14 år. Da var vi på hyttetur sammen med søsteren hennes som var 15. Må si foreldrene våre ikke var veldig skvetne av seg. Vi fikk nemlig lov å dra på tur året før også, da hun var 12 og jeg 13. Telttur.
I år skal vi ikke bo verken i telt eller hytte. Vi skal på hotellovernatting i Langesund. Der har jeg vært mange ganger. Og igjen, dette er noe som hjelper godt på hodepinen min. Være ved sjø, i naturen, gå turer, være i bevegelse OG slappe av. I tillegg skal vi spise ute, og gå på en konsert på Writghtegården.
Gleder meg. Siden det er 20 års grense på konserten, og det i tillegg er ganske trangt i kofferten, så får Salt, Pepper og Molte være hjemme å passe på Hr Frodith. 😂De får heller være med til Bergen senere i sommer.
Gode venner er gull verdt.
Jeg hadde tre venninner med meg i går. Barndomsvenninna. Vi har vært venner i 52 år kom vi frem til (og følte oss utrolig gamle) Ei jeg ble kjent og venn med på gymnaset. Det vil si 43 år siden, og ei som kom inn i livet mitt når hun var student og senere kollega på sykehuset. Det er vel rundt 25 år siden.
Godt med mennesker som kjenner deg godt. Man trenger ikke se hverandre så ofte for å bevare vennskapet.
Ja noen må passe på Hr Frodith av og til 😀 GOD TUR TIL LANGESUND!