Det høres kanskje litt brutalt ut.. og det er det egentlig også.. Så litt tankefull blir jeg så klart..
I utgangspunktet går dette lekende lett, og rydde og tømme barndomshjemmet…selv om det fysisk er litt slitsomt å bruke hver helg på å sjaue liksom.. Men altså, vi er flere søsken, og vi prøver å ha det litt hyggelig samtidig.. Så, sånn tilsynelatende, så føler jeg at dette går greit.
Likevel kjenner jeg at jeg blir litt kvalm hver gang vi er der. Rent fysisk kvalm. Og det er ingen grunn for det, ingen fysiske grunner. Så klart litt støv og slikt kan gjøre sitt, men jeg er intelligent nok til å skjønne at det sikkert er litt psykisk også dette.. At det å stå der i timevis og avgjøre hva av fortiden som får BLI og hva som bare må ned i en svart søppelsekk…at det GJØR noe med meg..
Det spiller ingen rolle om det er et stygt plast-servise som ble brukt på teltturer i 1974, eller om det er en dukke jeg aldri kommer til å leke med mer.. Det er litt tungt bare å bestemme seg for at det ikke skal være der mer..
Før har jeg jo sluppet å fysisk “kvitte meg” med barndommen. Den har liksom bare ligget i et vakuum der ute i det gule huset. Noe man gikk i fra fordi man vokste til. Og det var null problem å oppsøke den litt innimellom når man ønsket det.. Sette seg inne i kottet der i 2. etasje. Oppdage de gamle dukkeklærne, kjenne lukten av gamle bøker, finne den gamle glansbildesamlingen og rett og slett gå litt tilbake i tid.
I løpet av våren er den muligheten over…. Ikke rart jeg blir litt kvalm.. Selv om jeg tilsynelatende og sånn helt bevisst ser ut til å takle det rimelig greit. Minnene vil jeg uansett ha <3
#rydding #barndom #minner #tilbakeblikk
Jeg skjønner så godt hva du mener, selv om jeg ikke har vært med på å rydde ut av akkurat barndomshjemmet. Sånn egentlig har jeg vel ikke hatt ett barndomshjem heller, jeg har bodd litt her og der. Men det å rydde ut fra huset til bestemor og bestefar, selv om bestemor skulle flytte videre var veldig rart. Særlig fordi jeg selv bodde med de i noen år. Det var og veldig rart å rydde ut av huset til oldemor. Hun hadde spart på alt som kunne spares på og litt til. Det var krevende både fysisk og psykisk. Så det er ikke så rart du kjenner litt på det. Fint at dere kan gjøre litt hyggelig ut av det sammen da <3
Jeg kjenner på det du beskriver og kjenner igjen følelsen. Mitt barndomshjem ble ryddet for 23 år siden, når foreldrene mine skilte seg. Noen leker og bilder er hos pappa og noen hos mamma. Lille supermann lekte med dem når han var mindre. Barndomshjemmet mitt brant ned for kanskje 15 år siden. Men da var det ikke lenger “mitt”, så det opplevdes ikke så tungt som det nok hadde gjort om noen av mine fortsatt hadde bodd der. Overganger gir ofte flere tanker og refleksjoner. Forstår godt du tenker og føler på mange ulike følelser. Bare la det komme. Si hei til minner og la dem bare være. Å bo i det huset er en del av deg. Den delen vil alltid være der ❤❤
Ja da, jeg har vært med på en slik runde, det er vemodig og vekker minner. Kjempesøtt bilde <3
<3 <3 <3
Det er rart når barndommen ryddes bort. Jeg tok med meg en del som står her på loftet… Men det er egentlig ikke noe å samle pæ så en dag må jeg bare ta en skikkelig opprydding der oppe…men ikke i år. Ungene fikk jo egne leker og ting, mine gamle var utdatert allerede den gang. Skjønt min eldste datter brukte dukkevognen min,men i forhold til de nye og fine syntes jeg litt synd på henne (men hun var fornøyd). Det samler seg mye i årenes løp og noen er flinkere enn andre til å kvitte seg med ting når de er ferdig med dem – jeg har samlet mye på loftet…
Jeg regner med at du tar bilder av de tingene du ønsker å “bevare” litt ekstra. Det er godt at dere er flere, og kan bruke tid sammen. For tid tar det å rydde opp! Klemmer <3
Jeg kan godt skjønne at ryddingen og sorteringen tar på, både fysisk og psykisk. Det er veldig bra dere er flere sammen om det.
Et kapittel i livet er over liksom.
🌷🌷🌷
Fullt forståelig. Ikke noe rart at du får reaksjoner.💕Jeg vil aldri komme helt i den situasjonen, for det huset mor bor i nå ble bygd da jeg var 20 år. Broren min og kona overtok det som var mitt barndomshjem.
godt å ha minnene ,men du er heldige som får rydde vekk barndommen din selv,det fikjk ikke jeg ,i min ungdom ble det meste kastet med det samme jeg flyttet på hybel ,så den dagen vi skal tømme boet er det ganske enkelt,for det meste er allerede borte
Åååå… Det hørtes litt trist og vemodig ut 💞klem..
Rart det der. Du rydder jo vekk en tid av livet og samler bare småting, men store minner. Godt dere kan gjøre det sammen. Lykke til med resten. Ta mange bilder, men det vet jeg du gjør da. Klem fra meg.
Må si det er forskjeller… det var egentlig ikke så mye vi hadde, og jeg tror ikke mine foreldre,( eller min mor får jeg si, siden min far egentlig var en fjern type i samme hus) la noe som helst på loftet av leketøy. Det ble nok kastet. Da jeg flyttet, var det lite å ta med, og jeg etterlot jo plater og platespiller, en gammel radio o.l. på rommet mitt, til glede for søster som flyttet inn på mitt noe større rom så fort jeg lukket ytterdøren bak meg. Sykkelen stod igjen i garasjen, skiene også, og sparkstøttingen. De tingene ble gitt til andre etterhvert..av min mor. Så var barndommen ryddet unna på kort tid. Men en ting har jeg, ei gammel vinyldokke fra slutten av 1950årene. Den ser ikke ut..har vært lekt mye med, tegnet på med farger, men den er min. Den fikk jeg av oldefaren min da jeg var bitteliten. Anne Lise dukke kalles den visst.
Mine barn? Ææh, loftet er fullt av ting, jeg driver og rydder unna, men klarer ikke kaste alt. Hente det gjør de ikke, så jeg vet ikke hvorfor alt måtte spares på da de vokste opp. Så blir det jeg som legger bort enkelte ting, som de finner når jeg er borte og huset må ryddes helt. Jeg prøver bare spare dem for det verste, for himmel og hav så mye som er stablet bort. Nærmere 50 Barbiedukker, f.eks. Flere jenter, og de samlet.. sånt kan man jo ikke kaste. 😊
Nei ikke rart du blir litt kvalm. Skulle bare mangle. Tøffe tak det der. Men godt dere er flere søsken, det hjelper jo. God klem<3
Tøfft psykisk igrunnen.Ein går liksom gjennom livet:-)
Og minnene vil alltid være der 💜 Og fint bilder der 😉 Klem til deg