Jeg har ofte skrevet om å leve i nuet. Kjenne på gledene ved hver dag, i stedet for å rette fokuset mot alt som er trist og negativt. Opp gjennom årene har jeg blitt ganske flink til dette. Har trent meg lenge.
Men hva om livet tar en vending, så det er overvekt av kjipe ting som skjer? Hva da?
Jeg har jo vært forskånet mot de helt store traumatiske tingene, og har vært fryktelig takknemlig for det så klart. Det er jo enklere å sette fokus på positive ting i hverdagen hvis de består mest av det. Positivt mener jeg.
Det er da dette med fokuset på nuet blir enda viktigere. Alle NU-ene som kommer på rekke og rad i løpet av en dag. Eller EN dag av gangen. Min mor, som forresten var en av de klokeste jeg vet, sa ofte de siste årene hun levde: “Vi får ta en dag av gangen”. Det er noe med det. Det KAN skje mye der framme. Ingen kjenner morgendagen, selv om vi tror vi har rimelig god peil
Ingen VET hva som skjer der framme…
Så derfor er de små skrittene her og nå, i dag, ganske så essensielle. De HAR vi. Akkurat nå.
Det er litt tungt akkurat nå, ting har ikke akkurat gått “min vei” i det siste, men jeg sier som min kloke mor: “Vi får ta en dag av gangen”..
(arkivbilde)
Jeg skal bruke min dag på å prøve å skape noen gode øyeblikk…
Take care 💛 En dag av gangen er nok om gangen ❤️
Så sant som det er sagt både av din mor og deg. Prøver å leve etter dette prinsippet jeg også.
En dag av gangen er en utrolig klok leveregel.
Har hatt mine tøffe perioder opp gjennom. Det er i motbakke det går oppover har jeg sagt til meg selv. Greit å huske på når livet er litt bratt.
Nyt de små øyeblikkene. Det er du god på.
Har hatt noen fine i dag 🙂
Vet akkurat hva du mener! Det er ikke størrelsen på det man sliter med som er avgjørende på hvor vondt man har det, har man det tøft så ER det tøft! Gudene skal vite at eg har vært der, eg klasket i kjellergulvet så det sang for 24 år siden (Hekkan det er lenge siden!!) Tror eg måtte ned dit en tur for å klare å se lysglimtene. Ting tar tid, men de fine øyeblikkene er der uansett, det er bare vanskelig å se de fra kjelleren <3 Det er som din mor sa; "En dag av gangen", noe annet blir for overveldende <3 Når du tenker som du skriver her er du på vei, det blir bedre, det vet me jo – Er bare tøft og kjipt akkurat nå, men fine dager kommer tilbake, tro på det.
Husk: "Det ER en menneskerett å være syk på en slik måte at man kan ha litt glede av det" 😀
Nyt påsken stykkevis og delt – Dette blir bra!
Klem Vibbedille
Etter denne tørnen skal jeg love det blir lettere å se lysglimtene igjen. Ikke det at jeg ikke ser de til vanlig, jeg er ganske god på det. Fordi jeg har opplevd de grå og kjelleraktige også. De minner oss på å glede oss NÅ. Jeg har et ønske nå. Bli kvitt det som ikke skal være der, og så se framover i små skritt 🙂 Takk for fin kommentar Vibbedille <3
Du er kul 🥰🐰
🙂
Klok dame din mor. 💛
Ja, hun var det. Bildet av meg tok du en gang vi var på Hovedøya 🙂
Så sant. En dag av gangen er mer enn nok! Så fint bilde. Det fikk meg til å smile. Klem
Bilde har Kjersti tatt en gang vi var på Hovedøya 🙂