Om gamle og skumle “tanter” som skremmer livet av små barn..


Det er nå en gang sånn at tyngdekraften virker. Heldigvis får man vel si, hvis ikke ville vi flakset fritt omkring “oppi der”, uten mål og mening. Men det er jo også sånn at tyngdekraften har sitt og si på det vi ser i speilet hver dag. Neida, kanskje ikke for deg ennå…men bare vent. En dag står du der du også, og ser at det er NOE som har endret seg…eller “forflyttet seg”, for å si det på en annen måte.

Der du før forbannet dine runde eplekinn, er det nå null og niks epler å spore. Eplene har “falt”, og det som stirrer tilbake på deg i speilet nå er en litt tung-øyd hamster. Ja for eplekinnene er ikke det eneste som har “falt”. Øyenlokkene har også seget aldri så lite, og er i ferd med å innskrenke synsfeltet noe… Som man ikke ser dårlig nok fra før liksom…

 

 

Da jeg var liten hadde jeg to gamle tanter. De ble kalt “småjentene”. De var langt fra SMÅ. Over 175 cm begge to, og det var mye på den tiden de vokste opp. De var født på begynnelsen av 1900-tallet.

Når jeg ble kjent med dem, var de så klart “eldgamle”. De var ikke mine tanter en gang, men pappa sine. De var i tillegg til den store, skumle høyden også mørke i stemmen, krokete i ryggen og gråhårete. De innhule øynene og nedsunkne “hamsterkinnene” var ikke akkurat formildende. MEN…det som virkelig fikk dem til å se skikkelig skumle ut var det digre “nesegrevet”, som også hadde fått kjenne på tyngdekraften. De store nesene hadde også “falt” litt, og fikk en brekk på seg sånn omtrent midt på. Likheten med to store skumle rovfugler var ikke til å komme fra. Disse tantene var snille som dagen var lang. Men når de kom med de bøyde ryggene, de store nesene, de innsunkne øynene og de raspende stemmene for å ta deg i hånden eller gi deg en klem, så ble man så klart LIVREDD!

 

 

Da jeg sto i speilet her om dagen begynte tankene å vandre. Jeg er tante. Jeg er til og med “gammeltante” til flere barn. Jeg så på eplekinnene som var absolutt ikke eplekinn mer. Jeg så på øyenlokkene som absolutt kunne fått seg en strekk. Og jeg la merke til nesen som faktisk OGSÅ har fått kjenne litt på tyngdekraften, selv om den ikke er så diger at det gjør noe. 

“Er jeg i ferd med å bli en av disse skumle “fugle-tantene”? En av disse som skremmer livet av småbarna?”

 

 

Jeg har ikke noe svar 😉 dette var bare en liten tanke jeg fikk en onsdag morgen da jeg var på vei til jobb for å forberede sirkus-øvelser til ny uke med elever….

 

 

 

#alder #livet #tyngdekraften

12 kommentarer
    1. Jeg er og gammeltante. Håper ikke jeg skremmer vettet av ungene, men jeg tror ikke det.
      Gamletantene mine var ikke skumle i det hele tatt men så var de bittesmå.

      1. Jeg ser ikke mine gammeltantebarn SÅ ofte, men har ikke inntrykk de har vært redd meg 😀 Men nå er en ny på vei, og jeg er litt eldre…Hvem vet 😀

      1. Takk 🙂 Følte meg i slaget når jeg skrev dette. Det fløt veldig naturlig, for å si det sånn 😀 Så det er vel noe I det jeg skriver 😀

    2. Hehe, håper de ikke var som den gamle kona i Reveenka, – hun var skummel!😱 Vi spilte det som dukketeater da jeg gikk på skolen, og jeg var Korse (katten). Artige tanker en tidlig morgen, men heldigvis blir nok ikke du ei som skremmer småbarn, hihi. 😅 Ønsker deg en superfin lørdag! 🥰

      1. Ja, hun var også litt skummel, men hun var det også litt synd på 😀 Ja, morsomme tanker, med litt sannhet i 😀 Håper du har hatt en fin helg så langt <3

    3. Da jeg chatter med min eldste søster for noen dager siden som jeg syntes var så fin før, la jeg merke til at kinnene har blitt påvirket mye av tyngdekraften. Så jeg tenker at det blir slik også meg meg om noen år. Men man må jo akseptere at man blir eldre. Vi blir ikke evig pen:)
      Ha en fin lørdag:)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg