På knærne i grusen
Rødmende morgen gjennom rullegardinen
Gyldne krøller opp av dynen
Små tassende føtter over soveromsgulvet
Et raskt hode opp gjennom genserhullet
Full fart ned trappa i raske sprang
Den lange genseren hang og slang
Fra hagen kom lyden av mors latter
I luften hang eimen av nystekte vafler
Nakne føtter i store støvler over grusen
Fullt firsprang mot vaflene og brusen
Et hull i bakken, et fall på knær
Ikke godt for knær uten klær
Blinkende tårer på vei mot bakken
Stoppet brått av stemmen på krakken:
“Vafler og brus stopper sår på knær
Kom nå hit -du som jeg har så kjær”
Gyldne krøller og smilehull
Gule støvler og munnen full
Vafler og mammas fang gjorde susen
Da hun ramlet på knærne i grusen
En liten reprise på en dikt-fortelling jeg skrev for noen år siden.
Den er skrevet på inspirasjon av egne bilder. Bildene er fingrene mine, med bittesmå gummistøvler, hvis du ikke så det 🙂
Helt nydelig – og sånn er det bare lissom…. <3 savner mamma mi igrunn!
(haha) Jeg lot ikke merke til at det var ‘finger-støvler’ før jeg leste det, jeg da 😛
Fin fortelling.
De støvlene var veldig små altså.
koselig reprise ,rart hva ett mammafang betyr også vafler da