Hun våknet tidlig. Lyset tittet inn vinduet på veggen midt i mot. En strime overskyet søndagslys traff øynene hennes, gjennom en glipe i gardinen. Hun husket at hun hadde dårlig tid… Raskt fant hun fram den lange ullgenseren og tredde hodet igjennom åpningen mens hun rotet i skuffen etter ullsokkene. Buksene fant hun ikke og hadde ikke tid til å lete. Hun dro på seg et par ullsokker, føk ut i gangen og stakk føttene i de store blå gummistøvlene som sto der. Hun tok trappen i ETT steg,ikke redd for å falle en gang. Løp det forteste de små bena kunne klare, iført store, blå gummistøvler..
Hun hadde hørt dem prate kvelden i forveien. Med døren på klem inn til stua fikk hun med seg mer enn de trodde. Hun lå der i mørket og ordene smøg seg gjennom den lille åpningen i døra. Lyset fra gangen og ordene fra stua virket vanligvis betryggende og beskyttende. Ordene som hadde smøget seg inn døra i går kveld var mer skremmende. Det hadde vært vanskelig å sovne.
Nå var hun våken. Og løp mot garasjen. Hentet vannkannen, fylte den med vann i springen ved husveggen og travet som en liten hest mot porten. Hun strevde med å få opp porten, hekte haspen av, lukke opp, dra vannkannen gjennom og lukke etter seg. Beina førte henne dit hun hadde sett hun trengtes mest. Naturen var i ferd med å DØ! Og her lå alle og sov.
Hun hadde hørt det i går kveld, gjennom åpningen i døra: “Ja nå er det pent ute. Rart hvor pent det kan bli, med så mye død der ute….Så mye vissent og dødt”…Så lo de. Vissent visste hun ikke hva betydde, men død visste hun hva var. Hun hadde ikke forstått hvorfor de lo. Men hun visste hun måtte gjøre noe.
Så her sto hun en tidlig søndagmorgen, ved enden av parken. Bakken var dekket av gule blader som hadde falt. Og hun VISSTE hun måtte vanne alle trærne der om hun skulle forhindre mer død. Hun skjønte det ville bli en lang dag….om ingen våknet og kom og hjalp henne…
Plutselig hørte hun stemmen til mamma komme på raske ben nedover gaten, mot parken. “Lille venn- hva er det du holder på med?” Stemmen smilte. Da skjønte hun at det ville ordne seg
(Dette er en av de små novellene jeg laget for mange år siden. Passer godt nå som høsten er i gang. Trykker du på linken HER finner du et dikt jeg har lagt ut i dag også)
Diktet under her skrev jeg en gang for mange år siden. Det handler opprinnelig om en mann som tidligere blogget her på blogg.no, og hans kone som fikk Alzheimers da hun var ganske ung fremdeles. Men diktet handler ikke bare om det. Det handler egentlig om kjærlighet, hva den tåler og hvor mange uttrykk den kan ha. Tenkte jeg ville dele dette med deg igjen.
Du som ikke har kjent meg så lenge lurer kanskje på hvem jeg er? Jeg har ikke tenkt å ramse opp her hvem JEG synes jeg er. Heller ikke er jeg den som utleverer så mye detaljer om livet mitt og hvem jeg er. Ikke sånn direkte i alle fall. Jeg kan godt være litt personlig, gi deg innblikk i hvem jeg er, uten å legge ut bilder av hele familien og slekta, eller å gå i detalj på private ting. Jeg liker å ha det sånn her på bloggen.
Så….jeg synes jeg gir uttrykk for hvem jeg er… Gjennom bilder, gjennom små hverdagshistorier eller noveller, gjennom fjas med rotter eller gjennom små tekster om mer seriøse ting. I dag er dagen for å reposte noen av novellene og diktene mine. De gir også et bilde av hvem jeg er. For de som ønsker å vite noe om det 🙂 Det kommer litt av hvert utover dagen.
Jeg sliter med en del hodepine om dagen. Jeg mener mer enn til vanlig…. Skjermer er ikke det beste akkurat med hodepine. Når jeg skal gjette på hvorfor jeg får hodepine så tror jeg skjermbruk er noe av årsaken.
Tankene kommer sigende innimellom. Er det sånn livet skal være? Eller burde man ta tak og gjøre noe helt annet? Bli turleder for DNT eller noe i den gaten? Ta seg fri et år og bruke mer tid ute i naturen?
Denne helgen ble ikke som planlagt, på grunn av det hersens hodet. Kjersti var i byen, sammen med noen venninner. Jeg skulle “henge” med dem rundt i byen i går. Det ble en liten kafetur, det var alt jeg orket.
I dag var planen å treffe Kari, som også var i byen. Men kjenner jeg egner meg best på sofaen i dag også. Blek, pjusk og ganske gåen. Overhode ikke sosial 🙁 Men sånn er det av og til. Og jeg skal ta tak i dette. Snart står høstferien for døren. Da skal jeg både slappe av masse OG gå til legen…
I dag skal jeg bare surre rundt her i huset, sammen med Hr Frodith, og lade opp til uke med elever.
Mange ganger “redigerer” vi litt på LIVET, for å få det litt mer sånn som vi vil… Vi “redigerer” kanskje litt på utseendet: litt sminke, litt frisering, litt nip and tuck…litt andre klær, hold-in, push up.. …for å fremheve noen ting, og for kanskje dermed å “skjule” andre ting.
Noen ganger kan vi gjøre det med bilder også. Noen bilder fanger øyeblikkene slik de er. Noen bilder lager vi til som en fotoshoot, for å lage en stemning. Og noen bilder kan vi endre litt på, for å få fram en ANNEN stemning…
Jeg liker å leke litt med fotoredigering innimellom: fjerne fargen i meste av bildet, men beholde og fremheve NOE. For å lage en ny og annerledes stemning.
“På innsida bor det en “gal jentunge” som nekter å bli stengt inne” (Sitat: Frodith)
Jeg bruker jo mye av fritiden min til å fjase og leke litt jeg. Livet er for kort til annet. MEN… jeg er griseheldig i tillegg.. Jeg har nemlig en jobb hvor jeg får lov å leke masse også. Som lærer og pedagog må jeg tenke ut måter å motivere og inspirere til å lære. Og for de minste er det jo best å kunne lære på en litt leken måte, ikke sant?
To fluer i et smekk: Leken lærer lager lekne opplegg til barn, som forhåpentligvis synes det er like morsomt som læreren 😀
Dette er det jeg har holdt på med de siste dagene. Laget et forslag til hvordan man i kunst og håndverk kan lage
“Mitt drømmehjem/rom”
Speil, kommode, bord og stoler. Og en seng.
Kjempegøy å tenke ut hvordan man kan lage de ulike møblene.
Og ikke minst å faktisk få lov til å sitte å pusle med dette i jobben min 😀
TV ble det på veggen også. Ikke akkurat noen flat-screen, men likevel bra nok i mitt lille hus.
Veldig glad for at jeg har mulighet til å bruke min kreative side i jobben, til nytte for elevene 🙂
Jeg har vært plaget med mye hodepine. Lenge. Og nå først i uken var det 3 dager sammenhengende. Men jeg er jo sånn skrudd sammen at jeg går på jobb likevel. Mye jeg skulle ha gjort. Og HAR fått gjort det. Særlig effektiv har jeg nok ikke vært, for med hodepine skal jeg love deg at jeg ikke fungerer optimalt.. Verken sosialt, pedagogisk eller fysisk selvfølgelig. Så ble det en liten time-out her fra bloggen også. Orker ikke for alt i verden å se på en skjerm. Tror noen ganger at det er skjermene som LAGER hodepine…
I dag var første dag denne uken UTEN hodepine. Det tenkte jeg at skulle få var vare dagen ut, så jeg avspaserte litt, for å ta meg en TIME-OUT. Altså litt tid UTE 😀
Jeg jobbet 4, 5 time, og så tok jeg beina fatt. GIKK fra jobben og hjem. Det er ca 8 km. Så mye fint å se på underveis. Og det var skikkelig deilig temperatur.
Jeg er veldig opptatt av lys, farger og skygger, når jeg skal fotografere. Og hvis lyset faller på en spesiell måte kan det bli ganske fine bilder. Eller artige i det minste.
Fant noen nye grafittier også.
Noen blomster er fremdeles ganske så fine å fotografere også.
Til sist etter å ha trasket gjennom nesten hele byen, fikk jeg premie også. Snille meg. Deler ut belønning 😀 Kafe-tur!!!
Dette trengte jeg virkelig. Det var skikkelig deilig!
Startet dagen riktig så utsovet, frisk og pigg. Hadde mye å gjøre på jobb. Morsomme ting egentlig. Men mange sidespor på veien, og mye skjermjobbing. Brått var “skallebanken” fra helvete på plass. Mot slutten av dagen ganske ille, men måtte holde ut siden jeg skulle til tannlegen sent på ettermiddagen.
Og når man kommer ut med NULL HULL så smiler man, selv om man har aldri så vondt i hodet 🙂
Da var det år til neste gang igjen. Tannlegen er en flott dame, bare 10 år yngre enn meg, og ganske så morsom og hyggelig egentlig. Nesten litt trist at det er et år til neste gang.
Jeg har hatt noen fæle opplevelser i tannlegestolen. Før jeg begynte hos henne. Bedøvelser som ikke virket ved rotfylling osv. Hun jeg har nå forstår min tannlegeskrekk, og er superflink med informasjon underveis.
Vel…i dag smiler jeg fra øre til øre i alle fall, selv om skallebanken er intakt…
I dag har jeg hatt en helt fantastisk tur. Temperaturen omtrent 16-17 grader. Jeg elsker at det er blitt høst og lavere temperaturer. Superkoselig å gå tur med Anna-Lena 🙂 Hun hadde forberedt meg på en ganske kupert tur, så jeg forventet veldig vonde knær og mye pesing. Men vi klarte oss veldig bra, begge to 😀
Nydelig natur. Veldig grønt inne i skogen. Og mange spennende former og figurer.
Her skulle stien egentlig gått, det gjorde den IKKE som du ser… Veldig mye vann, og en spinnvill bever som hadde felt trær og demmet opp nedi der. Så vi fikk en liten ekstra tur. 12 km til sammen i dag.
Matpakkestopp, skravling og løsning av “poster” underveis. Kan ikke si det på noen annen måte: Hele opplevelsen er bare balsam for sjelen. Batteriene er fulladet til neste uke 🙂
