Sånn…da er jeg klar for en skikkelig regnfull og våt høst!
Nå kan regnet bare komme. Jeg har nemlig fått arve verdens fineste regnfrakk av søsteren min. Hun har nesten ikke brukt den en gang.
Er ikke DEN fin? 🙂
Well-well….
Ja…her ligger jeg… Kanskje den mest elegante bade-nymfen du kjenner… 😉 Nei… veldig elegant er jeg ikke.. Ikke en gang i vann… Men i dag var det altså tid for en tur på The Well. Overnatting hos søsters fra i går, etter jeg hadde vært med store og små langs Akerselva. Bade-nymfen over her er søsters sin.
Etter å ha fått føttene innenfor , var det bare å glede seg til all velværen. Litt problemer med å komme meg inn, siden jeg ikke hadde med PASS (id…), men søsters gikk god for meg og det så ut til å være nok 😀
Da vi hadde fått all informasjon, nøkler og håndklær var vi klare som egg for litt velvære. Og etter en dusj var det rett ut i det store rommet å forevige alt man så.. 😀
Nei da… Skal love deg det var mobilfri sone der inne. OG skal love deg vi var på dag hvor det er påbudt med badetøy.
Den eneste som hang halvnaken rundt der var denne karen…
… og han var bare på bilder ute i gangen 😀
Vi har kost oss. Prøvd ulike boblebad, badstuer, relax-soner og spist lunsj i restauranten iført badekåpe. Så ikke foreviget noe som helst av dette, du får bare tro meg på mitt ord..
Well-well… ikke alt kan foreviges på bilder..
En stor og en liten…og Mette..
Veldig ofte når jeg har truffet bloggere så er de HELT som jeg trodde… HELT som på bloggen sin. Bortsett fra kanskje en bitteliten ting. Så også denne gangen. Mette har jeg jo truffet mange ganger før, så hun var så klart lik seg 😀
Pensjonistgunna derimot var litt høyere enn jeg hadde trodd, og Barney litt mindre enn jeg hadde sett for meg. Kan det være Barney som har posert nærmest som en konge-puddel på bloggen har fått Gunn til å se ganske liten ut? Det som møtte meg på Oslo s var nemlig en ganske høy Gunn. Ikke like høy som meg, men ikke SÅ langt unna liksom…Men bortsett fra høyden var Gunn akkurat som forventet. En superkoselig dame som det var lett å prate med. Glimt i øyet og latteren aldri langt unna.
Mette var som vanlig, som et duggfrisk markjordbær en tidlig morgentime. Vi har blitt nærmest som gode venninner å regne, etter mange år med blogging og møter.
I går tok vi tre turen til teknisk museum og gikk langs Akerselva nedover. Høsten hadde begynt å vise seg, så det ble så klart en del bilder.
Mette lærte oss en del triks med mobilen….
Og jeg prøvde å lære bort noen andre triks…. 😀
EN
TO
TRE
Barney var verdens skjønneste hund. Snill, mild og veloppdragen. Han så ut til å kose seg minst like mye som oss på tur.
Vi hadde et lite stopp i Nydalen for kaffe og litt skravling, men endte til slutt på Cultivate for kaffe og “mat”. Noen var litt mer sunne, og spiste salat og greier. Men den NOEN var ikke meg… Jeg tok brownie. “Trengte” helt klart det etter turen. 😀
En fantastisk hyggelig dag med to superkoselige JENTER ♥️
Tusen takk for en fantastisk dag jenter!
Gjettet du at det var Gunn og Mette jeg skulle treffe?
“Mandag mårra”-melodi
“Mandag mårra”-melodi
Mandag
Mandag morgen
Møter muntert mårratryne i magic-mirror
Morsom mimikk
Morgenkvisten melder munter mandag
Mandagens mål?
Møte milde, morsomme, magiske mennesker
Morsjonere med muntre moves
Mingle
Mumse matbit med mening
Mekke meningsfulle minner
Møter miniferien med munter moral:
“Monday makes me motivated!!
(arkivbilde)
Sender deg også en link til en morgen med mer moll melodi: Magic-mirror my ass!
Du vet du har…..
….. gjort en innsats på treningsfronten….
…når du etter dagens økt er støl fra nederst i lilletåa og helt opp til hårrøttene..
Det at du ikke har løftet vekter på mer enn 7 kg og ikke gjort tyngre beinpress enn 45 kg trenger jo ingen å vite… Bortsett fra DEG da… 😀
Det gjelder å stikke før hjernen har våknet…
Noen ganger gjelder det å komme seg ut av huset før hjernen har våknet.
Kroppen min våknet i 5-tida. Og det er jo ikke noe nytt. Drakk litt kaffe, spiste frokost og heklet. .Hjernen begynte å våkne skikkelig når klokken nærmet seg 8, men det var da jeg skjønte at jeg måtte forte meg.
Spørsmålet som hang i luften var om jeg skulle trene i dag også. Og det er som du vet veldig lett å finne på unnskyldninger for å la være når hjernen våkner, siden jeg trente i går også.
Jeg var super-rask da jeg skjønte at “late-Frodith” banket på…
Fikk på meg trenings-tightsen og strente nedover gaten mot Sats.
“Ikke tenk!”
På Sats var det nærmest tomt. Skikkelig deilig. Så jeg kunne jo surre litt med
TO LIKE også….
Når man har et stikkord i hodet, så ser man det over alt… TO LIKE….TO LIKE….. 😀
Syntes jeg fortjente en liten tur på kafe også. Og hadde rasket med meg hekletøyet når jeg løp ut døra. Så her er lue-starten på tunika-settet som jeg nå har i flere farger.
Dette blir vinter-settet som du kan se på fargene.
Litt annet garn, så det blir spennende å se hvordan denne “oppfører seg” 😀
Hva bruker du energien din til?
Vi har alle ulike porsjoner energi innabords. Noen er overloaded, og fyker rundt som Duracell-kaniner nesten til enhver tid. Noen mangler massevis av energi, og skulle nok kanskje trengt et Duracell-batteri, litt kraftigere lading..
Hva jeg vil med dette?
Jo, jeg tenker at uansett hvor stor kapasitet man har…hvor mye energi man enn har… så er det viktig å bruke den riktig. Mange bruker energi på å irritere seg eller bli fullstendig opphengt i ting de ikke kan få gjort noe med. Altså et negativt fokus på forhold som ikke lar seg endre. Batteriene tømmes, og livet blir egentlig ganske så kjipt.
Hvis det butter litt i mot, så må man se på om det er noe som lar seg endre. Som oftest er det en SELV som må endre seg. Endre holdning. Venne seg til. Svelge noen kameler eller liknende. For den eneste man kan endre når alt kommer til alt er seg selv. Å stange hodet i veggen gang etter gang kommer det lite ut av, annet enn eventuelt en diger Donald-kul…
Denne uken har vært snabla bra.
Jeg startet opp litt groggy på mandag morgen, på grunn av hodepine og neseblod nesten hele forrige uke. Men unger på deltidsopplæring både krever energi og GIR energi de.. Og med to supre kolleger sammen med meg har vi gjennomført er riktig så fin uke. Hodepinen og neseblodet er bortevekk, og jeg har sovet massevis hver natt bortsett fra EN.
Den crispy høstluften gir meg også energi, og i dag har jeg kjent på en skikkelig gladfølelse inni meg. Jeg har trent. Jeg har en kropp som fungerer riktig så bra innimellom. Jeg har vært på kafe. Jeg har støvsuget, og tenkt på at jeg faktisk gleder meg over den mørke tiden som kommer sigende.
Når det kommer noen kjipe situasjoner, ting som virker vanskelig og negativt, så tenker jeg: Får jeg gjort noe med dette, eller ligger det utenfor min kontroll? Og så venter jeg bare og ser hvordan forholdene blir. Får det er jo ingen vits å irritere seg grønn ukevis i forkant over noen KANSKJE blir vanskelig. Og så gå gjennom den samme kjipinge-opplevelsen når det eventuelt virkelig skjer… (Jada…vet jeg er elendig på tenke sånn når det gjelder GRUING…) Man blir jo tømt for energi av sånt…
Akkurat nå er jeg bare glad og fornøyd. En fin-fin lørdag.
Jeg har kjøpt garn til ny tunika. Vintervarianten av disse:
Jeg kommer nok med litt oppdateringer underveis i prosessen.
Foran meg ligger fine uker, med mange gode opplevelser 🙂
To like
Denne uken har Utifriluft en utfordring igjen.
Denne gangen er utfordringen å tolke stikkordet: TO LIKE.
Jeg var litt i stuss på om det var engelsk først.. Altså: Å like noe..Men så skjønte jeg ut fra bildet at det handlet om to ting som var like.
Nå mener jeg ikke at “disse to” under her er helt like. Men vi prøver nå i alle fall å GJØRE oss litt like…
Synkronsvømming. Eller synkron-dansing…? Av to heller rare ballerinaer som danser Svanesjøen… Disse bildene ble tatt for mange år siden. Også en utfordring, til hverandre: lage et slikt bilde å legge på blogg: Min matgale verden- Kjersti og meg.
TO LIKE…. Eller TO LIKE RARE? 😀
Det kommer garantert flere tolkninger herfra av dette stikkordet. Fordi jeg synes det er skikkelig gøy å finne fram eller å TA bilder som noen andre finner på!
Små krydder-doser i livet
En liten oppsummering av ukenes små krydder-doser i livet. Ting å glede seg til. Her er de kommende dagenes glede seg til:
- Skal møte to bloggere mandag. En jeg har møtt mange ganger og en jeg aldri har møtt men kjenner fra bloggen 🙂 Gjett gjerne på hvem det er! Dette blir kos <3
- Mandag kveld reiser jeg til søsters på overnatting. Tirsdag drar vi på The Well. Skal kose oss skikkelig 🙂
- Fredag er det duket for nok et ørlite blogg-treff. Meg og en til 😀 Gleder meg!
- Neste helg blir det hårklipp, bryn og hvem vet hva mer 😀
Har du noe du gleder deg til framover?
Om å gå i noen andres sko..
Noen liv er kanskje vanskeligere å leve enn andre sine.. Jeg skjønner det. Selv har jeg nok vært ganske heldig, kan være enig i det. Eller handler det også litt om hvordan jeg har tatt de utfordringene jeg har fått?
Det er ikke noe poeng å sammenlikne, det er hele poenget mitt med overskriften…Og med diktet. Noen tenker kanskje litt sinte og innbitt at “DU har jo aldri prøvd å gå i mine sko! DU vet jo ikke hvordan JEG har det”. Nei… akkurat, det er nemlig umulig. Og egentlig tror jeg ikke vi verken skal forvente eller bør ønske at andre skjønner AKKURAT hvordan man har det.
Ingen
Kan noen gang gå noen andres skritt..
Man kan kanskje bytte sko litt av og til…
Prøve hvordan det kjennes…
Å være i den andres sko…
Men ingen kan noen gang gå den andres skritt..
Uansett hvor mye man skulle ville det
Om noen får gnagsår av sine sko
Så hjelper det ikke at noen andre tar de skoene..
Det vil aldri bli de samme gnagsårene,
de samme skrittene
eller den samme følelsen..
Ingen kan noen gang gå noen andres skritt