Som du vet har jeg tegnet mange bloggere opp gjennom årene med blogg. Til sammen faktisk så mange som 40 stykker, men så mange som 25- 30 har sluttet å blogge. De 10 som er over her(11 med meg) er de som blogger enten litt, eller veldig mye.
Jeg laget en liten konkurranse, der du kan gjette hvem disse er, så trykk på linken så kan du se og svare der inne: KONKURRANSE HER
Bunny har spurt noen ganger om jeg ikke kunne lage et samlebilde med bloggerne på. Nesten som et lite klassebilde. Jeg har svart at jeg ikke orker, for det er fryktelig vrient i Paint. Må tegne mye på nytt osv. Men en som orket, det var Bunny!! 🙂 Kjempegøy! Han var inne og “stjal” alle tegningene mine, og så jobbet han med å sette de sammen. Aner ikke hvordan program han bruker da. Men det ble i alle fall et skikkelig morsomt bilde, og det var veldig koselig å se oss samlet sånn! Takk skal du ha Bunny! 🙂 Gøy!!
Og siden jeg har dere her: Ikke glem å gjette i KONKURRANSEN 🙂
Og til alle bloggere jeg IKKE har tegnet ennå: Holder du ut lenge nok sammen med meg, så kommer det kanskje etter hvert 😀 Jeg har kjent Utifriluft i sikkert 10 år her inne, og det var først nå i år jeg klarte å få tegnet henne 😀
Kaffe latte på havremelk og en jordbær og hibiskus- brus.
Etter kafe, en liten tur med sekk og grise-nettet mitt på butikken. Da var snuten fornøyd, og den vendte hjemover. Litt våt på snuten i dag, men godt å komme seg ut en liten tur 🙂
Ute regner det. Det er ikke akkurat så mye å rope hurra for egentlig, rundt om kring. Men…Det regner ikke inni meg.. Jeg har det ganske bra, tross fremdeles nesten daglig hodepine og et stort hull der enhjørning-hornet mitt satt.. Jeg er fremdeles en “fargerik hest” nemlig. På innsiden. Med tro på at ting ordner seg. Etter hvert. Både her og der. Det kalles vel optimist? Eller positiv i det minste.
Snart er det vår. Snart er regnet deilig og varmt og noe vi ønsker velkommen enkelte dager. Snart skinner sola og sommerfuglene flakser om kapp med meg og sommerkjolene mine. Snart ser jeg lengselsfullt etter iskremen som går forbi i hånden på en jente litt mindre enn meg selv.. Snart…
Men enn så lenge så koser jeg meg med å sitte i vinduskarmen å titte ut på det kalde regnværet, gå en tur i butikken, besøke jobben eller treffe noen til en god samtale de dagene hodet ikke plager meg for mye. 🙂
Ha-ha… Bare tulla! Alltid plass til mer. Og eldre skal jeg jo blii, så det kommer nok mer 😛
Men jeg måtte til med en liten oppdatering. Det vil liksom ingen ende ta, når man først er kommet i reparasjonsalderen. Jeg flikker og reparerer så godt jeg kan. Men ikke før er jeg ferdig med EN ting, så dukker det jammen opp en ny… Men det som er veldig positivt oppi dette er at de fleste av tingene lar seg reparere da 😉 Så får det heller være da, at man blir sittende igjen med noen “bulker” og arr her og der
Og som jeg bruker å si:
“Når alt kommer til alt er det viktigste faktisk at man våkner hver morgen…og kjenner at man lever. Alt annet er bagateller” (Sitat: Frodith)
Som du vet har jeg tegnet noen bloggere opp gjennom årene. Jeg tegnet jo nylig et par i tegneutfordringen min. Nå har jeg en liten samling. Og det kan nok bli flere. Jeg har tegnet mange flere enn de under her, men de har sluttet å blogge. Så det blir denne lille gjengen nå i alle fall.
Tenkte jeg ville ha en liten konkurranse her på bloggen. År og dag siden. Den er så enkel som dette:
Svar må leveres innen tirsdag 25. februar kl 23.59.
Det blir premier til riktig svar. Hvis det er flere som har riktig på alle sammen trekker jeg! 🙂 Skriv i kommentarfeltet. Jeg lar kommentarfeltet være åpent. Det lønner seg ikke å se på andre sine svar, for plutselig har de feil. Stol på deg selv 😀
Fordi dagen ble til blå-timen utenfor det blå huset, mens jeg sto og ventet på den…….
… blå …..?
Fordi noen hadde fylt sekken min med steiner? Og jeg visste jeg måtte ta beina fatt…
…. eller kanskje leie en rullende blå…siden trikken ikke kom..?
Eller rett og slett “blue” fordi BLÅ er stengt?
Og jeg må sitte her og skrive BLUES..?
Jeg elsker helgeutfordringene til Margrethe, der vi skal visualisere noen stikkord hun legger ut. Jeg pleier å lage i alle fall 2 innlegg, siden det er så gøy. Dette er det andre, og stikkordene var:
“Blå, men ikke vann eller himmel”. Derfor det lille rare innlegget over her 😀
“Slutt å klandre klovnen for å oppføre seg som en klovn. Spør heller deg selv hvorfor du fortsetter å gå på sirkuset” (Sitat: ukjent)
Av og til er verden som en sirkusarena. Noen oppfører seg litt “på trynet”. Det kan være i større sammenhenger, som politikere med alt for mye makt, langt borte. Eller det kan være mer småskalasammenhenger: på jobb, i nennekretsen, på skolen og i sosiale medier.
Det er lett å skylde på andre og klandre andre. Av og til er man kanskje selv med på å lage noen sirkusnummer, men det er ikke alltid så lett å se sitt eget klovnenummer. Det er ikke alltid like lett å kjenne igjen den klovnen i speilet som seg selv. Så da klandrer man andre da, for at det blir slikt sirkus.
Men hvor mye sirkus hadde det blitt, hvis ingen så på. Uten publikum blir klovnen lei, og labber ut av manesjen med sine store sko.
I sosiale media hagler det med irritasjon og oppgitthet over andres dumhet, over andres dårlige oppførsel over andres klovnete atferd. Det hagler både i kommentarfelt og i egne innlegg, vel vitende om at det så og si “forer” disse klovnene. Betyr det at vi LIKER disse klovnene, siden vi oppsøker sirkuset igjen og igjen?
Blått er en farge jeg egentlig har hatt lite forhold til i mitt liv. Joda, på himmel og hav har de jo vært der alltid. Men sånn ellers. Lite blått i barndomshjemmet. Mye brunt. Oransje. Gult. Jeg elsket gult. Og det har nok vært favorittfargen min i mange år. Gul.
Til turkis plutselig dukket opp. Turkis på klær. Og turkis er vel en variant av blå etter hva jeg vet. Interiør er jeg ikke så opptatt av, så her blir det mye hvitt, og svart,
I det siste har jeg begynt å like litt blått også. Noen varianter av blått kan jeg ha på klær, andre varianter er overhode ikke kledelige til mine brune øyne.
Men… det skal sies at når jeg har JAKTET på blått, så viser det seg å være en del rundt omkring. Ganske gøy en del av det jeg har funnet opp gjennom. Her kommer litt blått fra arkivet.
Et smil er den beste sminke en jente kan ha. Eller en gutt for den saks skyld. For er ikke akkurat det veldig sant?
Et stivt, hardsminket men “dødt” ansikt kan ikke hamle opp med et realt smil. Et smil kan smelte isfjell. Et ærlig smil, som kommer fra der inne, kan smelte de kaldeste hjertene. Det skjer noe med oss, når øynene våre treffer et ansikt der munnen og øynene stråler som gull. Det skjer noe med oss selv også, om vi tar sjansen på å sende ut slike små skatter til omgivelsene.
Vi blir vakre, fordi det er ekte. Vi kommuniserer uten ord. Vi gir verden en liten bit av oss selv. VI gir og vi får.
