YO!!! Hei og hopp!
I dag har jeg fjernet deg DIGRE pannelappen og satt på en liten en. Jeg overlevde dusjen, uten noe som helst blodsprut.. Så nå er jeg klar for å danse hip-hop på vei til butikken.
Ikke store aktiviteter om dagen. Men helt passelig for en med “høl i huet”. Står opp sent, som ungdommen gjør… Og driver dank resten av dagen… vel.. som … MEG 😀
Snakkes!…
Det er skummelt at det i sandkassa er gutten med den største spaden som “får lov” å bestemme..
TORSDAG
T- Tøff i trynet. Teipen tilslørt av topplua. Ting tar tid. Topplokket trenger tørkepause.
O- Overaskende oppstemt. Optimismen overvinner onsdagens opphisselse og oppbrakthet.
R- Rolig rusling i residensen. Rabler røverhistorier. Rimer.
S- Så: super svart skvip, sminket, spiser og spankulerer sakte som skjæra mot sykehus-sjappa (apoteket 😀). Snill, søt, selger snakker sakte. Samarbeidsvillig.
D- Dagens dont(gjøremål): dikte, drive dank, drunte, drodle, danse
A- Absolutt anerkjente aktiviteter. Autoritetene advarer: “Avstå anstrengelser!”
G- Greit! Gjør gladelig giddeløse gjøremål 😀
Jeg har vært en ørliten tur ute i dag også. Men med hele pannen full av plaster er det ikke så gøy å farte utendørs. Fikk jo også beskjed om å holde meg i ro. Ikke dusje. Ikke trene. Og holde hodet i riktig stilling. Så vil ikke ta sjansen på noe som helst.
Kamuflerte pannen med løs lue og gikk og handlet. Stort mer “morsomt” har jeg ikke gjort i dag. Bortsett fra å se DVD. “The Mentalist”. En veldig god serie. Elsker karakteren til hovedrollen 🙂
Hva har du gjort i dag?
Det er viktig å bli sett. Sett for den du er.
Det er ikke gjort i en fei i vite hvem folk er, så det er kanskje lettest for folk som har kjent en lenge å faktisk SE hvem en er.
Men vi bør alle prøve synes jeg. Vi bør prøve å se hvem folk rund oss er. Er du lærer, bør du prøve å se menneskene bak “elevmassen”. Når du er lege bør du prøve å se mennesket bak sykdommen. Vi trenger det, for å kunne fungere godt.
Jeg har jo vært en del hos leger i det siste, og har møtt mye forskjellig atferd fra den kanten:
Dette opplevde jeg i går. Det var ikke ok i det hele tatt. Jeg vet det leger også må gjennom en del teori om psyken. Men en ting å er å vite det teoretisk. De bør også kunne vise det praktisk.
Mulig jeg kom på en litt dårlig dag i går.
Mulig det var mer stress på denne legen enn vanlig var.
Mulig jeg spurte i feil øyeblikk om informasjon. Men jeg trengte faktisk litt informasjon. Å få “kjeft” fordi du snakker på feil tidspunkt er ikke greit. Jeg har heldigvis ALDRI vært borti dette før! Og kommer nok ikke til å oppleve det så ofte.
Jeg har vært borti at JEG har hatt litt forutinntatt holdning til noen leger, på grunn av førsteinntrykket, som viste seg til de grader å være feil. Legene det handlet om var supre de, når jeg kom forbi førsteinntrykket. Jeg klarte å SE dem. Det burde være sånn at også den legen jeg møter klarer å SE hvem JEG er og hva jeg trenger, når jeg til og med uttrykker det verbalt.
Sånn, nå har jeg ristet det av meg, og skal gå videre 🙂
“Vi får en ny sjanse hver dag i livet og vi tar dem som regel ikke. Men de ligger der og venter på oss”
(Sitat: Andrew M. Greely)
Tenk så heldige vi er egentlig. Vi våkner hver morgen til en ny begynnelse. Livet er fullt av begynnelser. Hver dag og hvert øyeblikk, spør du meg. Som perler på en snor. Jeg har skrevet litt om dette før også, HER, for sånn jeg ser på det får vi ikke en ny sjanse bare ved nyttår, eller hver mandag, for den saks skyld. Nei, vi får faktisk nye sjanser hver dag! Og hele tiden!
Det er lett å la seg begrense. Lett å la seg lulle inn i sorgene fra i går. Lett å gå i fella med å tro at man er “dømt”.
“Mitt liv er bare sånn!”
“Dette er MIN skjebne…Jeg får bare godta det”
Men det ER jo ikke sånn! Det er aldri for sent å endre. Ta de nye sjansene, som bare ligger der og venter. Starte på nytt, med den nye sjansen en ny dag gir deg. Det krever kanskje litt mer, å snu. Ikke så “lett” som å surre videre i grumset fra i går. Men er det ikke verdt en liten anstrengelse da?! For å få det bedre på sikt?
Hornet i panna er borte, og igjen sitter bare en fargerik hest… 😀
Hva?!!
Hva er det jeg surrer med?
Jeg har fjernet det “hornet” jeg hadde i pannen. Noe som hadde dukket opp der som IKKE skulle være der. Ikke FARLIG, men må vekk. Les HER, om at jeg ikke orket å vente mer.
Det var ikke veldig vondt å få det fjernet, men opplevelsen i seg selv var ikke noe “særlig”.. En litt for stresset spesialist gjorde hele opplevelsen litt dårlig. Men det i panna er vekk, og jeg har sovet i flere timer etterpå. Vondt i hodet, vondt i panna og sliten.
Nå skal det bare få gro, så blir det nok så bra 🙂
Hva har du gjort i dag?
Fjernet horn? 😀
Jeg høres kanskje ut som en skikkelig sytepave, men det er jeg jo IKKE! Du som har kjent meg en stund vet jo at jeg er kjekk og grei, og ganske så positiv egentlig. Men… det er jo ikke fritt for at jeg har NOE å klage på innimellom 😀
Du har vel fått med deg mine små kommentarer og innlegg om leger i “konfirmasjons”-alderen? At alle leger blir yngre og yngre. Ja, det må vel bare ansette yngre og yngre folk, og nå vet jeg hvorfor også!! Vi har tydeligvis så få leger til de ulike feltene at det må ansettes folk rett fra ungdomsskolen… 😀 Går det an?… Nei da.. Tuller! De må jo rekke å ta utdannelsen sin først, så litt over konfirmasjonsalderen er de vel..
MEN.. Et problem er det i alle fall: For få spesialister! Kun en av hver?
Jeg har fått en del timer til ulike spesialister via fastlegen min. Henvisninger til leger som går innunder Helfo-ordningen, slik at det ikke skal bli så dyrt. Men de har jo ikke timer å tilby! Man må vente år og dag. Nevrolog; flere måneder å vente. Mai. Øyelege: flere måneder å vente. Mai der også.
Og nå har jeg fått et “horn” i panna som skal vekk. Hudlegen var ledig i april en gang. Og det fikk jeg beskjed om i desember liksom!!
Nå vil jeg ikke vente mer!
Nevrologen, som skulle utrede hodepinen droppet jeg. Bestilte selv hos privat. Fikk time et par uker etter.
Hudlegen som skal fjerne “hornet” dropper jeg også. Betaler selv, og fikk time i morgen privat. Jeg vil ikke vente!
Så spørsmålet er: Siden vi må vente så lenge.. Finnes det bare EN av hver?
Ille at økonomi skal avgjøre sånt. Jeg KAN gå privat, og er heldig sånn. Andre er ikke like heldige..
Tanken i dag var å ta seg en trimtur. Kle meg godt og fosse oppover veiene ved Alnaelva.. Vel…fosse og fosse fru Blom… Var så glatt at her var det mer kjerring-tripping.. Men det var sol og fint, så jeg kjerring-trippet fornøyd av gårde jeg 😀 Bare ikke oppover Alnaelva. Jeg har ikke planer om å brekke noe som helst i vinter, så jeg snudde ved inngangen til Svartdalsparken og gikk på byvandring i stedet for.
Jeg er jo glad i Oslo. Vet om mange hyggelige steder å gå. Og av og til går jeg steder jeg IKKE kjenner, og finner noe nytt og spennende. På dagtid er Oslo en trygg og fin by i mine øyne. På kvelds og natterstid vet jeg hvor jeg IKKE bør gå, og holder meg unna de stedene.
Tenk å bo her…
Klosterenga skulpturpark (rett ved fengselet)
Noe grafitti er ikke bestillingsverk fra kommunen ment å pynte opp byens grå flater, men er god gammeldags grafitti som noen har gjort i nattens mulm og mørke. Og er ganske så flott, i mine øyne.
Plutselig, langt inne i ingenmannsland, dukket restaurant Kraft opp. Kanskje den må prøves en gang i sommer.
Dette bildet var “festet” til veggen på Kraft.
Vålerenga kirke er veldig flott.
Bebyggelsen på Kampen minner om tider som er forbi. Men likevel ikke, siden det bor massevis av folk her.
Jeg ELSKER den store variasjonen her i byen 🙂
“Those who are hardest to love, need it the most”
Sitat: Sokrates
Sokrates var en filosof med mange velvalgte og kloke ord. Filosofene er jo egentlig kjent for det. Men i mine øyne trenger man ikke nødvendigvis å være filosof for å være klok. Jeg tror man blir klok av å være menneskelig og empatisk. Nå kommer det jo selvfølgelig an på hvordan klokskap man snakker om da…
Ordene over sier jo noe om Sokrates som menneske også. Han var opptatt av at man skulle gjøre bruk av sine egenskaper som menneske best mulig, finne sin plass i samfunnet og leve sitt liv så godt man kan. I hans øyne var det viktig at vi forsto at de menneskene som er mest vanskelig å elske antagelig er de som trenger det mest.
For meg ligger sitatet over litt i samme “gata” som:
” Elsk meg når jeg minst fortjener det, fordi det er da jeg trenger det mest”.
Det handler jo om å være menneske. Om at vi trenger kjærlighet. Men ofte får vi ikke den kjærligheten og oppmerksomheten når vi trenger det mest. Vi får det ofte når vi viser “god-sida”. Da er folk veldig generøse med kjærligheten sin. Og det er jo ikke så rart kanskje. Det er lett å elske oss da, man trenger ikke bruke SÅ mye energi på å “få det til” liksom. Men når vi har “vrangsiden” synlig. Når vi er i det slitsomme hjørnet, og ikke elsker oss selv nesten en gang, da er det vanskeligere med oppmerksomhet og kjærlighet. Når vi er “needy”, sure, krevende og negative så kreves det litt mer fra omverdenen. De strever med å gi oss den oppmerksomheten. For hvem liker sånne “sytefanter”. Men det er jo faktisk DA vi trenger det, og burde få den kjærligheten.
Det er mange fine sitater i den nye kalenderdagboken min, som får tankene på gli. NESTEN som om jeg skulle være en klok filosof… 😉
